Meny

Ingvar Ambjørnsen: «Djevelens fødselsdag»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Både Ingvar Ambjørnsen og Djevelen har fødselsdag. Vi hyller forfatteren og hans seneste novelle.


(Foto: Marie Sjøvold)(Foto: Marie Sjøvold)

20. mai fylte forfatteren Ingvar Ambjørnsen 50, og som den fan jeg er benytter jeg anledningen til en liten hyllest.

I 1981 debuterte Ambjørnsen med boka «23-salen», men det var ikke før i 1986 han virkelig fikk sitt store gjennombrudd som forfatter, med «Hvite niggere».

Ambjørnsen skrev om mennesker som var utstøtte av gjennomsnittssamfunnet. Han stilte også spørsmål ved hva som var normalt og hvem som skulle bestemme hva som var riktig og galt. Ambjørnsen var unik i sin måte å skildre de som havnet «uttafor».

Etter syv voksenbøker kom serien om Pelle og Proffen. Disse gutta gjorde Ambjørnsen svært populær også hos den yngre garde. Det var spennende ungdomsbøker med et annerledes innhold. Bøkene tilførte noe helt nytt i sjangeren ungdomslitteratur; Ambjørnsen fylte et tomrom mellom barnebøker og voksenbøker, som ingen hadde gjort det før han.

(Foto: Marie Sjøvold)

Selv var - og er - jeg en stor tilhenger av Ingvar Ambjørnsen. Jeg leste absolutt alt jeg kunne komme over av hans bøker. For meg er Ambjørnsen en kultforfatter, og gjennom bøker som «23-salen», «Hvite niggere», «Den siste revejakta» og sist men ikke minst «Det gyldne vakuum», gav han meg tilgang til en verden som var både rå og ekte. Med serien om «Elling» ble han yndling og allemannseie, og bekreftet på nytt at han taler de svakes stemme.

Jeg innrømmer det gjerne; Ambjørnsen engasjerte meg til tusen og bøkene skapte ettertanke som ingen forfatter hadde gjort tidligere. Jeg beundrer enda hans ærlige språk, varme personskildringer og evnen til å berøre.

Meg har han berørt i snart femten år, og han slutter ikke å imponere meg med sitt frisinn, sin harde realitet, innsikt og såre stemme.

«Djevelens fødselsdag»


Ingvar Ambjørnsen
(Cappelen Forlag, 2006)

Far satt i rullestolen og stirret på treet. Jeg klippet lange remser i avisen, mens jeg forsøkte å gjette hva han tenkte. Jeg gikk ut fra at han tenkte på Djevelen. At i dag hadde Djevelen fødselsdag.

Imponerer gjør Ingvar Ambjørnsen også med sin nyeste novelle «Djevelens fødselsdag», som er den nyskrevne novellen i samlingen med samme navn, som nettopp er ute i butikkene.

En liten gutts verden går i oppløsning etter at far har blitt «grønnsak» i eget hjem. Det blir jul og gutten blir sengevæter. Han er utrygg på omgivelsene og kommunikasjonen i familien er nærmest ikke-eksisterende, også mellom mor og sønn.

Amundsen er en utlevd nabo som bærer far på toalettet og hjelper mor med litt av hvert. Og når julekvelden kommer går runddansen raskere og raskere og høytiden utvikler seg til et sammensurium av fyll, hor, nedverdigelse og ydmykelse. Lillebror forstår mer enn de voksne tror og blir som faren et hjelpeløst vitne til menneskers ubetenksomhet.

En sterk novelle


Han kalte far en drittsekk. En sekk full av dritt. Amundsen bar far på do, og senere satt han på kjøkkenet og drakk kaffe av skålen, mens han snakket med mor.

Amundsen satt på kjøkkenet og snakket med mor, mens far satt i rullestolen inne i stuen, med vannet rennende fra munnviken.

Det uklare er, hvem er djevelen i denne historien? Som tidligere fascinerer Ambjørnsen meg med måten har lar en historie falle begge veier. Hans egenskap til å invitere leseren med i historien imponerer også.

«Djevelens fødselsdag» er en god historie, på samme tid som den rett og slett er for jævlig. Historien er sår, stusselig og voldsom på samme tid, og hjelpesløsheten og sorgfølelsen er til å ta og føle på. Etter endt lesning har jeg igjen fått noe som ikke fjerner seg så lett fra hjernebarken, den ekle følelsen gjør meg tom innvendig.

Ingvar Ambjørnsen og Djevelen har fødselsdag. Ikke vet jeg om dette er noen tilfeldighet, for det er få som kan fengsle leseren som Ambjørnsen. Og har historiene hans først kommet under huden på deg, ja da er det gjort.

Ypperlig fortellerstil og merkbare inntrykk gir terningkast seks.

Utgivelser:


1981 23-salen (roman)
1982 Sarons ham (roman)
1983 Den siste revejakta (roman)
1984 Galgenfrist (roman)
1985 Stalins øye (roman)
1986 Hvite niggere (roman)
1987 Heksenes kors (roman)
1988 Jesus står i porten (noveller)
1988 Bellona - gudinna som ble vaktbikkje (roman)
1989 San Sebastian Blues (roman)
1990 Den mekaniske kvinnen (roman)
1992 Det gyldne vakuum (roman)
1993 Utsikt til paradiset (roman)
1994 Sorte mor (noveller)
1995 Fugledansen (roman)
1996 Brødre i blodet (roman)
1997 Natt til mørk morgen (noveller)
1998 Samson og Roberto (1) Arven etter onkel Rin-Tin-Tei
1998 Husk hjelm! (artikler)
1999 Elsk meg i morgen (roman)
1999 Samson og Roberto (2) Krakilske kamerater
2000 Samson og Roberto (3) Pater Pietros hemmelighet
2000 Tre døgnetter dommedag (artikkelsamling)
2000 Dronningen sover (fortelling)
2001 Dukken i taket (roman)
2002 Fjordgløttmysteriene, Samson og Roberto, samleutgave
2003 Delvis til stede (noveller)
2003 Høyt oppe, langt nede (artikkelsamling)
2004 Innocentia Park (roman)
2005 Elling 1-4, samleutgave
2005 Drapene i Barkvik (ungdomsroman)
2006 Djevelens fødselsdag (novellesamling)

Pelle og Proffen-serien
1987 Kjempene faller (1)
1988 Døden på Oslo S (2)
1989 Giftige løgner (3)
1990 Sannhet til salgs (4)
1991 De blå ulvene (5)
1992 Flammer i snø (6)
1993 Etter orkanen (7)
1994 Hevneren fra himmelen (8)
1994 Storbyens stemme (9)
1995 Mordet på Aker brygge (Pelle og Proffen som album)


Priser:


1986 1. Pris Cappelens romankonkurranse for «Hvite niggere»
1987 Språklig samlings pris
1988 Cappelenprisen
1998 Hamburg bys stipend
1998 Lübeck bys stipend
1998 «Døden på Oslo S» på Ibbys Honour List
1991 80-tallets beste barne- og ungdomsbok
(«Døden på Oslo S») utdelt av Bokhandelforeningen.
1991 Ungdommens bokpris - utdelt av Hå kommune på Barnas bokdag (utpekt av låntakere ved bibl. og elever i kommunen).
1995 Brageprisen (for romanen «Fugledansen»)
1996 Bokhandlerprisen (for romanen «Brødre i blodet»)
1999 Vestfold Litteraturpris (for romanen «Elsk meg i morgen»)
1999 Riksmålsprisen (for romanen «Elsk meg i morgen»)
2000 Oslo bys kulturpris
2001 Jonasprisen (for Elling-bøkene) - Ærespris fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo
2001 Tabuprisen - utdelt av Rådet for psykisk helse
2002 Telenors kulturpris «Grenseløs kommunikajson»
2004 Anders Jahres kulturpris
2004 Frelsesarmeens Booth-pris





Her kan du lese flere litteraturanmeldelser:

Litteraturanmeldelser



Mer litteratur i

Neste Klikk

:

Litteratur
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker


Også på nynorsk



Startsiden:

Litteratur

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus