Vil lære ungdom å bli sjef i egne liv
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mange ungdommer - ja, nesten alle ungdommer - er usikre på hva slags retning de skal velge i livet sitt. Interesser, engasjement og følelser kan drive dem i én retning, mens fornuft, gruppepress og forventninger fra foreldre og andre voksne driver dem i en annen retning.
For det er ingen stor hemmelighet at svært mange advokater, leger og økonomisjefer engang rundt de 40 finner ut at de nok heller skulle fulgt sin første impuls og blitt rockemusikere, buddhistmunker og helikopterpiloter.
Youth Leadership
Hva?
Youth Leadership Summit, en annerledes, internasjonal sommerleir for ungdom mellom 14 og 16 år.
Hvor?
Haraldvangen, Hurdal
Når?
6.-11.08.2006
Hvordan?
Ja, du har sikkert sett dem, 40-åringene som ragger kjekt rundt på sin nye motorsykkel, mens de desperat prøver å holde kulemagen inne og se barske og ungdommelige ut, eller de som raser rundt i skauen i kondomdress på en nyinnkjøpt offroader, eller de som slutter i jobben for å ta et kurs i coaching eller dra til Afrika for bruke resten av livet på noe som virkelig betyr noe.
4F+U
Du kan le kjekt og hånlig av dem, av oss, men tro meg, uten en bevisst holdning til dine egne valg i dag så er du på samme sted om 20-25 år: Forvirret, fortvilet, forundret, forbannet og nesten utbrent.
4F og en U.
Ni kloke voksne mennesker fra tre kontinenter vil gjøre en forskjell, og lære ungdom å ta livsvalg som er forankret i hvem de selv er og hvilke verdier de har, heller enn å la omstendighetene bestemme.
Derfor har de gjennom nesten et år planlagt en internasjonal sommerskole som de kaller «Youth Leadership Summit».
Samlingen går over en uke i begynnelsen av august, og skjer på Haraldvangen leirskole i Hurdal, ikke langt fra Gardermoen.
Leadership
De ni som står bak kommer fra Norge, USA og Japan. Jeg snakket forleden med tre av dem, nemlig Anne Kari Vindenes, Catherine Dillon og Hilde Rydning.
Vel, snakket og snakket. De sprutet av entusiasme, alle tre, og det gikk på engelsk og norsk, og det var ikke alltid like lett å skjønne hva dette handler om.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Leadership?, spurte jeg. - Hva er det?
Oi-oi-oi. Det var som å åpne slusene i en demning. Det bruste og fosset rundt kafébordet på Bjølsen.
18 till they die: Anne Kari Vindenes (t.v.), Catherine Dillon og Hilde Rydning.
Til slutt fanget jeg opp et utsagn som svirret i luften. Avsender var Catherine Dillon fra North Carolina, som egentlig ikke er med blant de ni, men har hjulpet til med så mange ting at hun er med likevel. Catherine lener seg tilbake i stolen med en stille autoritet, og oppsummerer hva dette handler om.
- Leadership is about what is so important for you that you could die for it!
Her var det noe å henge seg fast i, så jeg hang meg fast:
- Dere vil at vi skal sende ungdom på sommerleir for å lære hva de vil dø for?
- Neida, neida, ler de. - Dette handler om å komme i kontakt med sine egne innerste verdier, og ta valg forankret i dem, men også å ta ansvaret for sine valg. Det handler om å stå opp for seg selv.
Teskjeer
Jeg trenger iblant å få ting inn med teskjeer, gjerne ved å få ting eksemplifisert littegrann, så jeg spør om å få dette forklart med scenarier fra det virkelige liv.
Det er Anne Kari Vindenes som finner fram teskjeen og nennsomt begynner å fôre meg:
- Tenk tilbake til den gangen du var 15, sier hun.
- Mange av menneskene rundt deg hadde klare oppfatninger om hva du burde gjøre og hva du ikke burde gjøre. Tenk hva som kunne vært annerledes hvis du hadde hatt noen å diskutere dine valg med, og en metode for å ta lederskap i eget liv. Tenk om du hadde tryggheten til å stå i dine egne verdier, og lære å være med deg selv i alle situasjoner. Hva ville vært annerledes i ditt liv da?
(Et vrient spørsmål. Jeg tenker og tenker, men sliter med å komme opp med annet enn at jeg kanskje ville vært - he-he - advokat? Eller marinbiolog? Nei, jeg ville vært en berømt forfatter. Det ville jeg vært. Ja-ja, ja-ja, kanskje det enda ikke er for seint.)
- Hva ville
du
valgt da?, returnerer jeg spørsmålet til Anne Kari, som er ei lita, tettbygd dame rundt de 40 som har hatt en lang, suksessrik karriére i IT-bransjen før hun valgte å slippe alt hun hadde i hendene. Og bli coach.
- Musiker, svarer hun, og slår over i seksten-åttendedelstakt.
- Jeg ville vært musiker, men pappa drepte det. Eller så drepte jeg det selv.
Hun mister ikke et taktslag, og av en eller annen grunn begynner det å surre en gammel rockelåt av Bryan Adams oppi hodet mitt.
«Eighteen till I die.»
- Er det en spesiell type ungdommer dere ser for dere vil passe inn på denne sommerleiren?
De vil gi ungdom et annerledes perspektiv på livet.
Nå tar Hilde Rydning ordet:
- Gjennomsnittsungdommer. Helt vanlig ungdom. Det er ikke sikkert, men vi tror kanskje en fellesnevner blir at det er ungdom som føler at de ikke helt passer inn. Slik for eksempel Bill Gates ikke passet inn. På en positiv måte. Det kan være ungdom som føler at de er ment for noe annet, og som trenger hjelp til å finne trygghet nok i seg selv til å være seg selv, sier hun.
Så iler Anne Kari til med en presisering. - Det er viktig at det ikke forventes at du skal gå ut og redde verden etterpå, det viktigste er at du velger det som er rett for deg.
Så et tegn på suksess vil også være dersom et menneske kommer til de ni utsendte leadership-predikantene om 20 år og forteller følgende historie:
«På grunn av dette valgte jeg å følge mitt kall og bli hjemmeværende husfar. Det gjorde meg lykkelig. Uten dette ville jeg blitt eiendomsmekler. Som min mor før meg. Og hennes mor før henne.»
Tidligere i Paals perspektiv:
