Smerte er viktig

Det er helt vanvittig at noe så jævlig kan være så nyttig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som vanlig så kjører vi på med spørsmål fra dere lesere. I dag er det Marit som har følgende diffuse spørsmål:
«Jeg lurer på om følelsen av smerte er forskjellig, hvis smerten blir påført med og uten frykt? Litt vanskelig å forklare, men jeg mener altså om den samme skaden gir samme smerte hvis man er livredd for det som påfører skaden, som hvis skaden er et uhell? Skjønner du hva jeg mener?»

Vet du hva Marit? Jeg er sannelig ikke sikker på om jeg skjønner hva du mener. Men jeg tok meg en prat med smerteforskeren Egil Fors fra St. Olavs Hospital. Jeg bombarderte ham med smertefulle spørsmål, og håper at minst ett av svarene treffer deg.

 Smerteforskeren Egil Fors på fotballbanen. Vel, egentlig bak fotballbanen. Smerteforskeren Egil Fors på fotballbanen. Vel, egentlig bak fotballbanen.

En ting er nå at det gjør vondt, men hva ér smerte, egentlig?


- Smerte er ifølge internasjonal definisjon «en sensorisk og følelsesmessig opplevelse.» Dette betyr at smerte per definisjon er en subjektiv opplevelse, og at det derfor er meningsløst å snakke om «ikke-reell smerte» for eksempel.

- Hvis du for eksempel slår deg, blir smerten først registrert i en «mottaker» (smertesensor eller smertereseptor) i det området du slår deg. Deretter blir signalene sendt videre til hjernen hvor de blir omformulert, og eventuelt forsterket eller svekket.

Hva hadde skjedd dersom vi ikke hadde kunnet føle smerte?


- Da ville vi fått mange skader og sannsynligvis hatt problemer med å overleve.

- Smerte er et varslingssignal om fare, og har en viktig funksjon (ved akutt smerte). Ved kronisk smerte, som defineres som smerte i mer enn seks måneder, har ikke smerten noen kjent funksjon, men regnes mer som uhensiktsmessig.

Er det noen sammenheng mellom smerte og det at vi skvetter?


- Ja, det er det. Begge deler er mekanismer for at vi skal bli obs på en eventuell fare for kroppen vår og handle deretter.

Vi har to scenarier: 1) du vet at smerten kommer og er redd og 2) smerten kommer helt uventet. Hva er vondest?


- Det kommer an på hvor lenge smerten varer, men som regel er det mye verre å grue seg på forhånd. Svaret avhenger litt av om smerten blir som du hadde forventet eller verre/bedre.

Er det forskjell på barn/voksen, dame/mann når det gjelder smerte?
- Dette er et vanskelig spørsmål, fordi smerte er vanskelig å måle og smerten kan være forskjellig ved ulike typer smerte.

- For ryggsmerter har man overraskende funnet ut at smertene blir verre til 50-årsalderen, men at det deretter blir bedre igjen. Hvorfor det er slik, vet vi ikke.

- Mellom kjønnene regner vi med at det er ganske likt, men at smerte utrykkes forskjellig. Damer har kanskje mer muskelsmerter fra cirka 30-årsalderen.

Hva med dyr?


- Man regner med at de har like mye smerter som mennesker.

Finnes det forskjellige typer smerte?


- Vi deler hovedsakelig inn i akutt og kronisk smerte, men også etter om smertene går gjennom «smertemottakerne» eller smertesensorene (nociceptorer på fagspråket) og kalles da for nociceptive smerter.

- En annen type er smerter fra selve nerven som signalene går gjennom. Det kalles derfor nervesmerter (nevropatiske på fagspråket).

- Til slutt har vi en stor gruppe smerte som kalles «Smerte uten kjent årsak».

- Rent psykiske smerter er så ekstremt sjelden at det er omstridt om det i det hele tatt eksisterer. Smerte er alltid en blanding av psykiske og fysiske faktorer.

Hvordan virker smertelindrende medisin?


- Det finnes mange forskjellige typer, men de virker langs hele «smerteaksen», fra smertesensorene ytterst, via nervene inntil ryggmargen og/eller videre opp til hjernen.

- Medisinene kan blokkere smerten på forskjellige områder, for eksempel ved å blokkere natrium, som er viktig for den elektriske overføringen av signalene, eller enzymer som ellers ville ha «sluppet løs» kjemiske stoffer som kunne ha gitt smerte.

Så var det deg, Marit: Fikk du det svaret du ville? Og husk: Lurer du på noe mer, vet du hvem du kan kontakte.

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.

Personvernpolicy