Karin Fossum: «Brudd»
«Brudd»
Karin Fossum
(Cappelen Forlag, 2006)
- Har du andre enn meg? spør han sjenert.
Jeg smiler litt. - Hvordan da?
- Jeg mener, køen utenfor er lang. Maskinen din er full av påbegynte tekster, skjebner som henger i løse luften. Hender det at øynene dine trekkes til en annen kant? At du følger etter en annen, og glemmer meg?
Hvordan er det egentlig det foregår når en skriver en historie? Hvordan er forholdet mellom forfatteren selv og karakterene i historien; er disse forutbestemte, har de innflytelse på egne skjebner og hvem bestemmer handlingen eller utfallet av historien?
Karin Fossums «Brudd» er en annerledes bok, der en forfatter selv er del av historien og blir forsøkt styrt av sine egne karakterer.
Alvar Eide forlanger å bli den neste som får sitt liv beskrevet i en roman, han vil ha en historie, et liv. Forfatteren er pliktig i å gi ham en historie og han kan ikke vente til det er hans tur.
Alvar har trengt seg inn i huset til forfatteren. Han sniker i den lange køen av håpefulle som venter på å bli skrevet om. Og han blir hørt. Litt etter litt skapes en historie der Alvar Eide kjenner både på godt og vondt at han lever.
Hva er nok i et liv?
Det er bare en liten ting til. Han løfter en hånd, han tigger.
- Er jeg god?
Alvar Eide får sin historie. Alvar blir en pliktoppfyllende, middelaldrende, beskjeden mann, som sirlig skjøtter sitt arbeide i et kunstgalleri. Han gjør ingen fortred og er lite synlig i samfunnet. Han har bra orden i sysakene, i tillegg til at han er litt naiv.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen en kald vinterdag blir livet hans forandret. En ung, kvinnelig narkoman kommer inn i galleriet for å søke varme og Alvar Eide blir utfordret av et medmenneske med ikke så altfor gode hensikter.
Alvar opplever for først gang ikke å ha kontroll over tilværelsen og han blir på mange måter et offer for krefter han ikke visste eksisterte.
Han vil bare gjøre det som er rett, men hva skjer når man ikke kan nettopp det?
Bryter med det meste
- Ja ja, sa hun omsider. - En bro rett ut i ingenting. Skulle du ha sett.
- Ikke sant? sa han, ganske så fornøyd, for han så at bildet beveget henne, og det fikk ham til å føle at det var håp for henne likevel, at bak all denne herjetheten fantest et levende menneske.
- Hva heter det? spurte hun nysgjerrig.
- Brudd, sa Alvar dramatisk.
Karin Fossum har skrevet en interessant og varm roman som bryter på de fleste plan. «Brudd» bryter med forventningene om hvordan en roman skal være og hvordan en historie blir til. Den bryter også med alle mine forventninger om hva som skal skje, ettersom historien blir til etter hvert som forfatteren skriver.
Fossum beskriver også forbausende enkelt og sjarmerende måten en forfatter arbeider. Forfatteren av «Brudd» bestemmer ikke selv, historiene kommer til forfatteren.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Brudd» byr konstant på overraskelser. Varme, tilfeldige, morsomme og vonde overraskelser. Dette skaper dialogen mellom karakter og forfatteren, og det er nettopp dette er dette som gjør historien så levende vakker for leseren.
Karin Fossums originale måte å skrive på gir terningkast fem.
Her kan du lese flere litteraturanmeldelser:
Litteraturanmeldelser
Mer litteratur i
Neste Klikk
:
Litteratur
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker