Skuespiller «on a mission»

- De som ikke lar seg røre av denne filmen, er ikke riktig vel bevart, sier Michael Nyqvist. Han er i Norge for å promotere kinoaktuelle «Den beste av mødre».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Foto: Leni Aurora Brækhus)(Foto: Leni Aurora Brækhus)

Michael Nyqvist er utvilsomt en av Sveriges mest suksessfulle skuespillere. Han slo gjennom med kriminalserien «Beck» i 1997, og har siden sjarmert filmentusiaster over hele verden i store svenske filmer, som «Tilsamans» og «Så som i himmelen».

Nå sitter skuespilleren, som ble kåret til Sveriges mest sexy mann i 2004, foran meg, iført en mørkegrå dress, godt tilbakelent i en gammelrosa sofa på Hotel Continental i Oslo.

Michael, eller Micke som han kaller seg selv, er i Norge for å promotere den prisbelønte filmen «Den beste av mødre» («Mother of mine»), som har premiere på norske kinoer denne helgen. Og tross i at han har vært oppe siden halv seks, snakker han våkent og engasjert om filmen fra det finske regissørtalentet Klaus Härö. Dramaet tar nemlig opp mange temaer som står skuespilleren nær.

Over 70 000 krigsbarn


Filmen, som var det finske bidraget ved Oscar-utdelingen tidligere i år, tar oss tilbake til andre verdenskrig. Vi møter den finske gutten Eero (Topi Majaniemi), som mister faren sin i krigen mot russerne. Moren hans velger, som mange andre finske foreldre, å sende sønnen til trygge, nøytrale Sverige.

På landsbygda i Sverige blir Eero tatt imot av fosterforeldrene Signe (Maria Lundqvist) og Hjalmar (Michael Nyqvist). Situasjonen blir ikke uproblematisk for noen av partene; Eero savner sin mor i Finland og fosterforeldrene sliter med sine egne problemer.

Michael Nyqvist som fosterpappa Hjalmar, her med krigsbarnet Eero. (Foto/Copyright: Nordisk Film)Michael Nyqvist som fosterpappa Hjalmar, her med krigsbarnet Eero. (Foto/Copyright: Nordisk Film)

Dette er den første filmen som er laget om de vel 70 000 krigsbarna fra Finland. Om temaet ikke akkurat har vært tabu, så er det heller ikke noe folk flest har god kjennskap til forklarer Michael:

- I Sverige er hele krigshistorien neddysset, det er vel en slags skam, sier han og sikter til moderlandets nøytralitet.

Møtte krigen i kjelleren


Han forteller videre at hans første møte med Finland-Russland krigen ikke kom på skolebenken, men i hans eget barndomshjem:

- Som barn gikk jeg ned i kjelleren, der fant jeg russiske bajonetter og russiske hjelmer. Det viste seg at min morfar, som jeg aldri møtte, var med i krigen i Finland. Min mor ble fra seg da jeg dro med dette opp fra kjelleren.

- Moren min tok dessuten imot krigsbarn fra Finland, så dette var et tema jeg kjente til fra før, sier Michael før han fortsetter:

Krigsbarna hadde det ikke lett, her Topi Majaniemi i rollen som Eero. (Foto/Copyright: Nordisk Film)Krigsbarna hadde det ikke lett, her Topi Majaniemi i rollen som Eero. (Foto/Copyright: Nordisk Film)

- Jeg har møtt voksne «finlandsbarn» også - de fleste har det ikke godt. Bare tenk deg; de kommer til Sverige, vet ikke hva som skjer, kan ikke språket. I beste fall knytter de noen bånd mens de oppholder seg der, men så må de returnere til Finland. De er velfødde og skiller seg ut blant de avmagrede barna i krigsrammede Finland. Derfor blir de mobbet.

- Veldig mange flyttet faktisk tilbake til Sverige etter hvert, sier han, og legger til at man ikke må glemme at det finnes krigsbarn også i dag.

Man on a mission


Selv om Michael hadde kjennskap både til temaet og farsrollen (han har selv to barn) bød tolkningen av fosterfaren Hjalmar på problemer:

- Jeg spiller en mann som er empatisk, men som ikke orker å vedkjenne seg det som er vanskelig.

- Hjalmar velger den enkle veien, han gjør seg populær i stedet for å ta tak i problemene. Jeg liker ikke det og ville aldri oppført meg sånn i virkeligheten. Akkurat det var vanskelig for meg, forteller han.

Michael falt likevel for manuset til «Den beste av mødre» fordi det tar opp viktige, universelle temaer på en bra måte. Han legger vekt på at det historiske dramaet er en film alle kan kjenne seg igjen i, også den dag i dag.

(Foto: Leni Aurora Brækhus)(Foto: Leni Aurora Brækhus)

Og det er nettopp slike prosjekter Michael bevisst går inn for å ta del i, han er nemlig på en slags «mission» forteller han meg:

- Jeg vil at folk skal våkne og ta tak i sine egne liv. Det er det som er baktanken når jeg velger roller og prosjekter, sier han.

Barn er mennesker


Og hva håper du folk skal lære av «Den beste av mødre»?


- Jeg vil at folk skal åpne øynene for hvordan vi behandler barn. Vi må innse først som sist, at barn er mennesker, uansett hvilket land de kommer fra eller hvilket språk de snakker. Barn forstår mye av det som foregår rundt dem, og noe forstår man annerledes når man vokser opp.

- Men jeg tror alle, fra Sør-Afrika til Finland, kan forstå emnet i filmen. Det handler i stor grad om ikke å bli respektert for det vi er.

Michael bruker hele kroppen når han prater. Han fleiper og ler innimellom, men faller tilbake til en alvorlig mine når han snakker om filmen. Ikke så rart for «Den beste av mødre», som vant empati-prisen under filmfestivalen Kosmorama tidligere i år, er uten tvil en tåreperse av en film. Og ifølge Michael Nyqvist bør alle la seg røre.

Tidligere har han gått så langt som å si at de som ikke kan leve seg inn i historien, må være «sosialt impotente». Den uttalselsen står han fortsatt ved:

- De som ikke liker hundevalper og babyer og ikke lar seg røre av denne filmen, må vi passe oss for. De er jo ikke riktig vel bevart, avslutter Michael Nyqvist.

Mer om «Den beste av mødre»:


  • Regissør Klaus Härö (f. 1971, Porvoo, Finland) fikk sitt gjennombrudd med «Elina - som om jag inte fanns» (2002), som var Finlands Oscar-kandidat i 2003. Han fikk Ingmar Bergmans personlige hederspris i 2003 og ett år senere fikk han statens kunstpris i Finland.
  • Manus er skrevet av Jimmy Karlsson basert på en roman av Heikki Hietamies.
  • Finsk tittel «Äideistä parhain», engelsk tittel «Mother of mine».
  • Filmen har premiere på norske kinoer fredag 5. mai.
  • Michael Nyqvist (f. 1960, Stockholm, Sverige) slo gjennom som John Banck i krimserien «Beck» og har siden spilt i filmer som «Naboer», «Tilsamans», «Smala Susie» og ikke minst Oscar-nominerte «Så som i Himmelen».

Mer i Neste Klikk:



Film
Filmanmeldelser
Filmchat


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus