Vann gått ut på dato?

Hvorfor får vann begrenset holdbarhet straks det tappes på flasker?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


Knut fra Gud-vet-hvor har følgende innspill til «Stein hjelper deg»-spalten:
«Altså ... noe mange flere enn meg har lurt på. Breisen er tusener av år gammel, men straks den blir tappet på flaske får den datostempling? Er ikke det litt teit, da?»

Om det er så teit vet jeg ikke, men jeg må innrømme at det er litt pussig. For å komme til bunns i dette, kontaktet jeg både noen som selger vann og noen som er ansvarlige for regelverket.

Først tok jeg meg en prat med Anne Fotland Pedersen, som er produktsjef for Olden.

- Olden er mineralvann som har sin opprinnelse fra Blåfjellskilden ved Jostedalsbreen Nasjonalpark. Isen som vannet stammer fra har ligget beskyttet i flere tusen år.

- Fagspesialister på isbrèer antar at det ved Blåfjellskilden under isbreen er mørkt, kaldt og oksygenfritt, og Olden har derfor i sin opprinnelige form uendelig holdbarhet.

Men hvorfor får vannet plutselig begrenset holdbarhet straks det befinner seg på flasker?



- Vannet tappes på plastflasker. Plasten er ikke 100 % tett, og blant annet oksygen kan vandre gjennom plasten. I tillegg til å bli eksponert for oksygen, påvirkes også vannet av lys og varmegrader.

Hvor lang holdbarhet har dere på Olden?

- Vannet har jo i utgangspunktet uendelig holdbarhet, men etter at det tappes på flasker, setter vi en holdbarhet på maks ett år.

Ett år, ja. Hva skjer om jeg drikker vannet etter det?



- Det skjer jo ingenting - vannet blir ikke bedervet eller farlig å drikke. Du merker det på smaken - den blir litt flatere og «dødt», og er ikke lenger så nøytral og frisk.

Morten Nicholls i Mattilsynet hadde følgende å si om saken:

- Begrunnelsen for datostempling på vannflasker har nok sammenheng med den generelle holdningen gjennom merkeforskriften om at næringsmidler skal datostemples.

- For øvrig kan man nok si at selv om vannet er mange tusen år gammelt, så vil det å korke vannet inne i en flaske resultere i at den naturlige kontakten med miljøet bli borte. Dette kan starte uønskede kjemiske/biologiske prosesser som fører til at smaken på vannet endres.

- Vann som er sterkt mineralholdig vil nok være mer utsatt i så henseende enn annet vann.

Vel, vel - da ble vi litt klokere i dag også. Og godt er det.

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus