Jorden i sentrum av Big Bang?

Arnfinn fra Oslo er i det ekstremt vanskelige hjørnet for tiden, og sendte meg følgende spørsmål:
Man sier at vårt univers, og dermed vår verden, startet ved «Big Bang» - altså en eksplosjon av materie. Denne materien har, som det populært forklares med, utvidet seg jevnt i alle retninger - som rosiner i en esende brøddeig.

Bilde av M82-galaksen, tatt av Hubble-teleskopet, Kilde: NASA

Det ovenstående er et problem jeg skal komme tilbake til når du skal få forklare meg hvorfor vår galakse, Melkeveien, og Andromeda-galaksen om 1 million år eller så vil kollidere.

Ved å studere de aller fjerneste galaksene, har man funnet ut at dette skjedde for rundt regnet 13,4 milliarder år siden. For det er, så å si, så langt vi kan «se». Problemet for meg er at man påstår at dette er distansen man kan se i ALLE RETNINGER. Hvor man enn kikker på himmelen, ligger de fjerneste galaksene disse nevnte 13,4 milliarder (lys)år unna.

Men det må jo bety at vi befinner oss i eksplosjonens sentrum? Hvilket vitenskapen med bestemt hevder at vi IKKE gjør.

Dette er selvsagt et piece-of-cake-spørsmål for en astronom. Heldigvis kjenner jeg en astronom. Han heter Are Vidar Boye Hansen, og befinner seg i umiddelbar nærhet av Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. «HAH!», sa han. Det vil si at han sa vel egentlig ikke det, men det kan jo tenkes at han tenkte det.

Galakser som rosiner i en bolledeig

- Nei, det betyr det ikke. Når vi snakker om at universet ekspanderer betyr det ikke at galaksene farer gjennom rommet, men at de står omtrent stille i et rom som ekspanderer. Når rosinene i en esende bolledeig fjerner seg fra hverandre er det fordi deigen fyller opp et stadig større volum mellom rosinene, ikke fordi rosinene beveger seg gjennom deigen.

Supernovaer forteller oss universets alder

- Ved å studere rødforskyvningen til lyset fra fjerne supernovaer, har man kommet frem til at universets alder er 13,7 milliarder år. Lyset fra galakser som ligger mer enn 13,7 milliarder lysår borte har ikke hatt tid til å komme fram til oss, derfor kan vi umulig se dem. Hvor stort universet egentlig er vet vi ikke.

Gravitasjonskrefter trekker galaksene mot hverandre

- Men galaksene har også små egenbevegelser i tillegg til universets generelle ekspansjon. Disse skyldes gravitasjonskrefter mellom nærliggende galakser.

- Gravitasjonskreftene mellom Melkeveisystemet og Andromedagalaksen overvinner rommets ekspansjon fordi de to galaksene er relativt nær hverandre, og derfor kommer de til å kollidere om rundt fem milliarder år.

- Til sist kan jeg nevne at Big Bang slett ikke var noen eksplosjon av materie. Big Bang var det øyeblikket da energien ble til, rommet begynte å ekspandere og naturlovene begynte å virke.

Melkeveien. Kilde: NASA

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.