Møkkamannen Berlusconi

Silvio Berlusconi, sittende statsminister og italias rikeste mann, har i løpet av valgkampen sammenlignet seg med både Napoleon og Kristus.

Jeg skal i denne kommentaren forsøke å gjøre rede for hva jeg mener med overskriften «Møkkamannen Berlusconi,» og hvorfor jeg mener at denne mannen aldri bør vinne et valg overhodet.

Silvio Berlusconi er Italias rikeste mann, estimert til å være god for rundt 140 milliarder kroner regnet i henhold til dagens kurs.

Da Berlusconi vant valget i 2001, lovde han økonomiske reformer som skulle løfte den italienske økonomien opp. Velgerne hadde stor tiltro til denne suksessrike forretningsmannen, og tilhengerne hans mente at klarte han å bygge opp sin egen økonomi til slike astronomiske høyder, så ville han klare det med landets økonomi også.

Italias status i dag

Italia har en av Europas svakteste økonomier. Offisielle tall publisert i mars, viser at den italienske økonomien ikke vokste overhodet i 2005. Økonomien har vokst med magre 0,8 % i gjennomsnitt siden Berlusconi tok over makten i 2001. Samtidig var den gjennomsnittlige veksten i verden i underkant av 3 % i 2005, mens den i Vest-Europa var i underkant av 2 %.

Budsjettunderskuddet er på 4,1 prosent av brutto nasjonalprodukt, vel over grensene som er satt av EU.

Næringslivet lider hardt under konkurransen fra øst-asiatiske eksportører, statsbudsjettet viser store underskudd, og arbeidsledigheten holder seg høy - spesielt blant de unge. Gjelden i de italienske hunsholdningene øker, til tross for de dårlige økonomiske utsiktene.

Utfordreren Romano Prodi

Regjeringen legger skyldes for landets begredelige situasjon på den internasjonale økonomien. Den lover videre å stimulere den økonomiske veksten ved å kutte inntektsskatten og å redusere skattepresset totalt sett.

Berlusconis trøbbel med loven

Når det gjelder lovmessige forhold, er det en mildt sagt omdiskutert mann vi har med å gjøre her.

Berlusconi har blitt anklaget for korrupsjon, bestikkelser, falsk bokføring og skatteunndragelser - alt sammen i forbindelse med hans forretningsimperium. I noen saker har han blitt dømt, men så har dommen blitt frafalt i anken. I andre tilfeller har sakene vært foreldede.

Overraskende nok har ikke hans juridiske problemer vært noe stort tema under valgkampen, og det er lite som tyder på at det kommer til å være en avgjørende faktor om han gjenvelges eller ikke.

Dette er i utgangspunktet for utrolig til å være sant, men når man samtidig vet at mannen har en enorm kontroll over landet gjennom sine eierinteresser i media og andre virksomheter, er det kanskje ikke så rart. Se dette i sammenheng med anklagelsene om korrupsjon og bestikkelser, så er det ikke så vanskelig å forstå at dette aldri har blitt noe stort tema i italienske presse.

Har stålkontroll

Berlusconi eier sammen med familien 38 % av landets største TV-selskaper. Dette har har gitt mannen ubegrenset taletid på TV. Dette har skjedd samtidig med at hovedkonkurrenten Romano Prodi har blitt avspist med en brøkdel i forhold. Han vet å bruke sin makt over mediene også - medias kritiske søkelys på Berlusconi har nærmest uteblitt.

Det sies at komikere som har drevet narr med Berlusconi aldri har dukket opp på TV igjen.

Han eier også mer enn halvparten av Italias ledende forlag. Forlaget Mondadori, som han eier, gir ut bøker og faste 44 magasiner.

Paolo Berlusconi, Silvios bror, er utgiver av dagsavisen Il Giornale og statsministerkona, Veronica Lario, er deleier av magasinet Il Foglio.

I tillegg til dette har han store eierinteresser innenfor mange andre bransjer, blant annet reklame, forsikring, næringsmidler, bygg og fotball (han eier AC Milan).

Berlusconi med hans egne ord

«Den beste politikeren i verden.»

«Det finnes ingen i verden som kan måle seg meg meg.»

Den italienske statsministeren er ikke kjent for å veie sine ord. Gang på gang går han ut i myra med den ene uttalelsen mer uoverveid og uhøflig enn den andre. Han er også kjent for å fortelle helt malplasserte og tildels grove og frekke vitser. Det sies at dette er årsaken til at journalister ikke får reise rundt med ham.

Blant de bedre, er der han sammenligner seg selv med Jesus:
«Jeg er politikkens Jesus, jeg er et tålmodig offer, jeg ofrer meg for alle.»

I fjor ga Finland opp kravet om å være vertskap for det nye European Food Safety Authority. Berlusconi hevdet at det var hans mannlige sjarm som gjorde at Finlands president Tarja Halonen, frafalt kravet. «Jeg måtte bruke alle mine playboy-taktikker,» hevdet Berlusconi til kraftige protester fra finsk hold.

Og ifølge NRK oppmuntret han i 2002 Fiat-arbeidere som hadde mistet jobben til å finne seg noe å gjøre, om enn gjennom lyssky affærer: «De ivrigste kan helt sikkert finne seg en annen jobb, kanskje uoffisielt.»

Denne er kanskje den beste:
I juli 2003 gikk han på sin første dag i Europaparlamentet til verbalt angrep på tyske Martin Schulz: «Jeg vet at det er en mann i Italia som lager en film om de tyske konsentrasjonsleirene. Jeg skal anbefale deg til rollen som sjef - du ville vært perfekt.»

Mannen er et oppkomme av «humor.» Sjekk denne vitsen som han fortalte: «En AIDS-pasient spør legen sin om gjørmebadet han anbefalte har noe for seg. «Du vil ikke helbredes,» svarte legen, «men du vil bli vant til å begraves.»

Men ikke bare fortalte han vitsen - han repeterte den også. Og da han fikk kritikk, svarte han (forkortet versjon): «De har gått fra vettet. Jeg anbefaler dem også å ta gjørmebad.»

Vel nok kan de fleste av oss være ganske morbide iblant, men at en politiker klarer å lire av seg slike usmakeligheter, er nesten ikke til å forstå. Selvbildet hans er på størrelse med Stillehavet, og dømmekraften hans ser ut til å være tilsvarende liten. Det er ikke til å fatte og begripe at han er en av kandidatene til statsministerposten.

Så, hvordan går det?

Når denne artikkelen skrives, er det kun timer igjen til vi vet hvem som vant valget i Italia. Heldigvis ser det ut til at Romano Prodi stikker av med seieren. Og godt er det. Silvio Berlusconi har mishandlet landet lenge nok i statsministerstolen. En ny periode med Berlusconi vil føre Italia enda lengre ut i hengemyra.

Denne artikkelen er en kommentar, og inngår i artikkelserien «Bare Stein». De 10 siste artiklene i serien:

Streikerett til besvær
NRK i sin fulle rett
Hvordan bekjempe trafficking

Ytringsfrihet my ass
Altfor vanskelig å få tak i sunn mat
Ikke umoralsk med høye lønninger

En IT-sjef trenger ikke kunne data
Har jeg ikke sett Dem før? Kan vi stole på Mattilsynet?
Det vanskelige språket