Hvem var de første til å bruke toalettpapir?

Mange av de tingene vi omgir oss med, er så selvfølgelige at vi knapt tenker over det i hverdagen. Toalettpapir er en sånn ting.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


Elias har for mye å tenke på. Jeg kjenner ham ikke, men spørsmålet han stilte meg, avslørte nettopp det. Ingen med lite å tenke på, stiller sånne spørsmål. «Herregud, kom nå til poenget,» tenker du kanskje? Men hvis du er tålmodig nå, min venn, så skal du se at du får belønning for strevet. Det får være måte på hvor rett på sak man skal gå.

Elias lurte på flere ting, blant annet lurte han på hvem som oppfant dopapiret. Sant å si så hadde jeg ikke forventet dette, men spørsmålet var bra det.

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Lurer du på noe? Send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Se mer info nederst i artikkelen.

Ok, Elias, her kommer det.

Hva tørket folk seg med før?


Folk har tørket seg med mye rart opp gjennom tidene. Romerne brukte parfymert ull eller svamper renset i saltvann. I vår kultur rengjorde vikingene seg med kluter, dyreknokler eller østersskall. I middelalderen brukte folk kvister, gress, høy eller stoffkluter, og fra 1700-tallet brukte forholdsvis velstående familier gamle aviser.

Kina var aller først med toalettpapir


Kina har vært først ute når det gjelder så mye. Også når det gjelder toalettpapir. Det første toalettpapiret ble laget av kineserne i 1391. Det ble produsert på oppdrag av «Byrået for imperiets forsyninger». Det ble produsert 720 000 toalettpapirark per år, der hvert ark hadde målene to ganger tre fot. Toalettpapiret var forbeholdt keiserne (selvsagt).

Amerikanerne var pionerer


Amerikanerne var de første til å fabrikkfremstille toalettpapir. Dette skjedde i 1857, og oppfinneren het Joseph Gayetty. Groteskt nok ble Gayettys navn trykket på hvert ark. Papiret ble ikke noen stor suksess.

Walter Alcock fra Storbritannia kom senere på den lure ideen å plassere arkene på en rull. heller ikke dette ble noen suksess.

Det var ikke før Thomas, Edward og Clarence Scott fra Philadelphia i USA hev seg på karusellen i 1867 at det ble fart i sakene. De markedsførte toalettpapir bestående av en liten rull med perforert papir. Scott Paper Company var et faktum.

Men vi var treige


Men det gikk lang tid før toalettpapiret ble noen suksess hos folk flest. Helt opp i 1940-årene var det vanlig at det lå bunker med gamle aviser på toalettet eller utedoen.

Her er litt statistikk specially for you, Elias:

  • gjennomsnittlig bruker vi 5,9 ark når vi river av

  • 44 % tørker fra fronten og bakover mens de holder armen bak ryggen

  • 60 % ser på papiret etter at de har tørket

  • 42 % bretter, 33 % krøller, 8 % gjør begge deler, mens 6 % ruller papiret rundt hånden

  • 8 % har brukt hendene

  • 2 % har brukt penger

Visste du forresten at det finnes et toalettpapir som heter Shitbegone? Hele produktet er nok ment humoristisk, og det fungerer siden vi aldri slutter å le av «promp, tiss og bæsj», som det så populært heter på barnespråk. Dette sier de selv: «ShitBegone toilet paper is a quality product that exemplifies your attitude and approach to life.»

Ja, toalettpapiret er ikke hva det engang var ..


Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus