Christophe Dufossé: «Krenkelsen»

Det er ikke alltid så innmari gøy på landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


«Krenkelsen»


Christophe Dufossé
Oversatt av:
Thomas Lundbo
(Cappelen Forlag, 2006)

Anna, Vincent og deres 14 år gamle sønn bor i en tilsynelatende normal by i Loiredalen. Men byen er langt fra idyllisk og den stillestående landsbyatmosfæren er i bunn og grunn alt annet enn trivelig.

Familien på tre er ikke akkurat ulykkelig, men når 14-åringen prøver å sette fyr på familiens hus, har en aggressiv oppførsel og røyker bøttevis med marihuana om dagen, er det klart at noe ikke stemmer. I tillegg har Anna, som til vanlig er både reflektert og klok, ikke lenger kontroll over hverdagen. Vincent har også mer enn nok med sine egne problemer; han har fått ny sjef som han slikker oppetter ryggen, mens han mister sin egen personlighet.

Leseren forstår raskt at det ikke bare er blomster som gror i Loiredalen.

Frans kjølighet


Forfatteren Christophe Dufossé debuterte med den kritikerroste romanen «Etter siste time» og har etter debuten blitt omtalt som «en av Frankrikes mest interessante samtidsforfattere».

I «Krenkelsen» fortsetter han med kjølig samfunnskritikk. Det er imponerende hvor distansert og ubehagelig nøyaktig Dufossé er i sine skildringer.


Denne sjeldne fortellerstilen skaper oppmerksomhet i begynnelsen av boka og skaper en forventning til det som skal komme.

Beregneligheten og kjøligheten skaper en «utavdegsjæl» opplevelse. På samme tid fjerner handlingen seg fra personene i boka og skaper en slags unntakstilstand.

Stillestående depresjon


Denne kjøligheten ville passe perfekt i en spenningsroman, men i «Krenkelsen» virker den mot sin hensikt. Virkemidlene fenger rett og slett ikke og historien blir kjedelig.

Forventningene jeg hadde i begynnelsen forsvinner som dugg for solen, ettersom den videre handlingen blir forutsigbar og historien ender for raskt.

Den deprimerende stemningen og likegyldigheten i boka smitter over på meg som leser. Det samme gjør distanseringen i boka; jeg distanserer meg fra dramaet på den franske landsbygda, og til syvende og sist klarer jeg ikke lenger å anstrenge meg til engasjement.

Likevel er det på sin plass med «kred» til Dupfossé på grunn av hans originalitet og hans annerledes personskildringer. Historien er også spennende selv om en sitter igjen med en litt slunken følelse til slutt.


Derfor blir det terningkast tre.


Kilde: Cappelen.no


Her kan du lese flere litteraturanmeldelser:

Litteraturanmeldelser



Mer litteratur i

Neste Klikk

:

Litteratur
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker


Også på nynorsk



Startsiden:

Litteratur


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus