Bråtebrann på godt og vondt
Lukta av røyk, gjerne litt svart og sur, i lyse vår-ettermiddagar. Har du kjent det? Då er det bråtebrennaren som er ute.
Kva er bråtebrann?
Lat oss ta definisjonen fyrst: Bråtebrann er å kvitta seg med plantemateriale ved å brenna det opp. Det kan vera anten kvist, greiner, lauv og slikt som ein dreg saman til eit lite bål, eller det kan vera gamalt gras som ein tenner på og svir av der det står.
Ikkje alt er lov
Men det er ikkje heilt uproblematisk å brenna bråte, av mange grunnar. For det fyrste er det ikkje utan vidare lov, og for det andre må ein passa på så ikkje ulempene vert for store for grannane og for miljøet.
Det er kommunen som avgjer kor mykje du har lov til å brenna, og brannsjefen er kontaktpersonen.
Reglane
Etter den 15. april har du ikkje lov å gjera opp eld i skog og mark utan løyve frå brannsjefen. Du kan brenna hageavfall, men då etter visse reglar:
Du kan berre brenna kvist, lauv, gras og liknande (altså ikkje potetskrell, bygningsavfall og plastposar)
Du må ikkje brenna nærare enn 8 m frå ein bygning, eller 10 m frå skog og mark
Du bør ikkje brenna i sterk vind eller i tørkeperiodar
Tenk på grannane - det er ikkje sikkert dei vil ha svart røyk inn kjøkenglaset
Du må ikkje brenna etter at det er mørkt
Du må ha hageslange eller andre sløkkjemiddel klar til bruk ved bålet
Hugs å sløkkja bålet forsvarleg når du er ferdig med å brenna
Dersom du fylgjer desse retningslinene treng du ikkje melda små hagebål og liknande til brannvesenet
All brenning skjer på eige ansvar
Plagsam røyk
Røyken frå eit bråtebål er heller ikkje ufarleg, særleg om bålet er vått. Og det er det gjerne om våren.
NILU (Norsk institutt for luftforskning) har forska på bråtebrannrøyk, og meiner ein bør la vera å brenna bråte. Bråtebrannrøyken vert ofte liggjande lågt over bakken og vert lite uttynna, og innhaldet i røyken er ofte til plage for dei som har astma og andre luftvegsproblem, skriv NILU.
Kva er bråtebrannrøyken?
Dersom du brenn 10 kg hageavfall vil det tilføra lufta m.a.:
ca. 1 kg karbonmonoksid (CO)
ca. 1 kg sot/oske/støv
ca. 25 g aldehydar
ca. 5 g PAH-sambindingar
Ingen av desse stoffa er noko særleg stas å pusta inn. Til dømes kan CO-innhaldet i bråtebrannrøyk vera 3-4 gongar høgare enn ei heil gate full av bilar på tomgang.
Lag heller kompost
Ei anna side ved bråtebrann er at det er mykje verdfullt materiale som går tapt på den måten. Planteavfall kunne heller bli til kompost og koma til nytte som gjødsel og jordforbetringsmiddel.
Ein enkel hagekompost er lett å laga: berre legg alt avfallet i ein haug. Litt ryddigare vert det dersom du lagar ein karm av fjøler rundt, for å halda haugen på plass.
Går du eit steg vidare kan du laga to karmar: Ein som du fyller opp i år, og ein som du brukar til neste år. Då kan den fyrste få liggja i fred og godgjera seg, og året etter der att kan du spa ut fin kompostjord og ha på rosene eller i potetåkeren.
Kjelder:
Brannsjefen i Os i Hordaland
Norsk institutt for luftforskning
Les meir på nettet:
Om bråtebrann hjå Norsk institutt for luftforskning