Hva er drivhuseffekten, egentlig?

Global oppvarming skyldes en økning i drivhuseffekten. Denne effekten er ikke ille i seg selv - uten drivhuseffekten ville vi frosset fordervet på et øyeblikk, hele hurven.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


En del av leserne har spørmål om global oppvarming og drivhuseffekten. I «Stein hjelper deg»-spalten i dag skal jeg derfor prøve å gi en innføring i hva drivhuseffekten er for noe. Lurer du på noe annet enn drivhuseffekten, er det bare å sende inn spørsmålet til meg.

Elisa fra Tromsø lurte rett og slett på følgende:

Hva er drivhuseffekten, og hvorfor er den så farlig?

Vel, drivhuseffekten er egentlig ikke farlig.

Som en bil på en parkeringsplass


La oss bruke et bilde for å forklare hvordan det hele henger sammen. Jorden er en bil som er parkert på en parkeringsplass på en solrik dag. Hvis du har et par av sansene dine intakt, har du nok lagt merke til at det er mye varmere inne i bilen enn utenfor.

Solstrålene skinner gjennom bilvinduene. Noe av varmen absorberes av setene, dashboardet og gulvmattene.

Når disse objektene slipper på varmen, slipper ikke alt ut gjennom vinduene igjen. Varmen fra for eksempel setet har en annen bølgelengde enn varmen (solstrålene) som kom inn gjennom vinduet til å begynne med. Dette fører til at ikke all energien slipper ut gjennom vinduene igjen, men isteden blir i bilen. Dette fører, som du nok har gjettet nå, til en gradvis økning av temperaturen i bilen.

Henger du med fremdeles, Elisa?


Når solstrålene treffer jordatmosfæren og jordoverflaten, absorberes cirka 70 prosent av energien av land, hav og hva det måtte være. De resterende 30 prosentene reflekteres tilbake til rommet av skyer og andre reflekterende objekter.

Men selv de absorberte 70 prosentene blir ikke værende på jorda for alltid. Hvis så var tilfelle, ville det bokstavelig talt blitt så varmt som i helvete her. Både land og hav slipper varmen tilbake. Noe av denne varmen slipper ut i rommet, mens resten blir reflektert tilbake. «Reflektert av hva?», spør du kanskje. Varmen reflekteres av ting i atmosfæren, slik som karbondioksid, metangass og vanndamp (skyer).

Varmen som ikke slipper ut gjennom jordatmosfæren igjen, holder planeten varmere enn rommet utenfor. Det skyldes at det kommer mer energi inn enn det som slipper ut.

Hele denne prosessen er en del av drivhuseffekten, og det er denne prosessen som holder planeten varm.

Men hvorfor bekymre oss for drivhuseffekten?


I dag pumper vi store mengder karbondioksid ut i atmosfæren. Dette fører selvsagt til at konsentrasjonen av karbondioskid øker. Karbondioksidet absorberer infrarød stråling (varme). Når land og hav slipper varmen tilbake i atmosfæren igjen, blir en stor del av denne absorbert av karbondioksidet, og når atmosfæren inneholder mer karbondioksid, vil mer av varmen holdes tilbake i jordatmosfæren. Det er dette prinsippet som er primærfaktoren i global oppvarming.

Altså: mer karbondioksid absorberer mer varme, noe som øker temperaturen på jorden.

Hvordan ville jorden sett ut uten drivhuseffekten?


Svaret er at jorden ville lignet mye på Mars. Mars har ikke en tykk nok atmosfære til å reflektere varmen tilbake til planeten. Dette fører selvsagt til at det blir ulidelig kaldt der.

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus