Flaskeorgelet

Har du ikke allerede skjønt det, er svaret på spørsmålet innledningsvis at du kan bygge et orgel.

Det var i hvert fall det man gjorde på øya Helgoland i 1798 etter lenge å ha plundret med øyas eneste orgel. På denne tiden fantes det nemlig bare et kirkeorgel på Helgoland. Og det kunne sikkert holdt i massevis. Hadde det bare ikke vært for at den stadige forandringen i vær og vind gjorde kirkeorgelet surt, slik at menigheten hver måned måtte skaffe en orgelstemmer fra fastlandet.

Til slutt så det vesle kirkesamfunnet seg grundig lei av denne månedlige utgiften. Derfor tok øyas pastor kontakt med orgelbyggeren Johann Samuel Kühlewein fra Eisleben i Tyskland for å få ham til å lage et instrument som var stabilt og spilte rent, selv om vær og temperatur forandret seg.

Kühlewein funderte litt på hvordan dette kunne gjøres, inntil han til slutt kom opp med ideen om et orgel av tomflasker.

Teorien til Kühlewein var at tomflasker kunne fungere minst like godt som vanlige orgelpiper. Og fylte man flaskene opp med voks, ville tonene også kunne holde seg stabile.

Det hadde han helt rett i. Flaskeorgelet var en suksess og ble brukt i nær hundre år før øya etter hvert ble fraflyttet og orgelet forfalt.

I 1998, nøyaktig 200 år siden det første flaskeorgelet så dagens lys, lagde noen entusiastiske amerikanere sin egen versjon av orgelet fra Helgoland.

Denne gang brukte de ølflasker som de fylte med mineralolje, for å forhindre at væskemengden ikke forandres ved temperaturendringer.

Men prinsippet er det samme: Lyden skapes ved at det blåses over flasketutene.

Hvordan resultatet blir kan du høre her.

Dersom du likte denne saken, kan det også hende du vil like artikkelen om Grønnsaksorkesteret.