Ytringsfrihet my ass

Vi kan ikke ha et prinsipp om ytringsfrihet der ikke alle skal få lov til å ytre seg. Vi kan ikke bare høste godene - vi må også ta de negative elementene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under et møte med Åpen Kirkegruppe, der homofile og lesbiske i Kirken møtes, ba Ole Chr. Kvarme homofile oppsøke psykiater for å få hjelp til å endre sin seksuelle legning.

Dette skapte selvsagt storm, og mannen og hans uttalelser ble fordømt av både fagpersoner og mannen i gata.

Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, sa til Aftenposten at folk flest støtter ytringsfriheten så lenge meningene er av en sånn karakter at de selv ikke er for sterkt uenig i det som ytres. Men ytringsfriheten er altomfattende og gir også rom for upopulære meninger.

Ytringsfriheten ikke for alle


En spørreundersøkelse foretatt blant nordmenn viser at svært mange av de spurte er mer restriktive enn loven når det handler om ytringsfrihet. Kun to av ti vil tillate alle, også omstridte grupper som eksempelvis nazister, rasister og muslimske fundamentalister, å arrangere offentlige møter, slik bestemmelsen om ytringsfrihet nedfelt i Grunnloven tillater, ifølge Aftenposten.

Hva skyldes dette ønsket om å begrense ytringer? Et slikt ønske om å feie ubehagelige ytringer under teppet vitner både om intoleranse og en naiv forestilling om at ubehagelighetene smuldrer opp av seg selv dersom de ikke blir ytret.

Det ironiske er at intoleransen rammer den som representerer nettopp intoleranse.

Bør frem i lyset


Det bør vel knapt nok overraske et opplyst menneske at biskop Ole Chr. Kvarme representerer det synet han gir uttrykk for. Hans syn på homofili var veldokumentert allerede før han ble innsatt som biskop.

Den norske kirken har en viktig stilling i det norske samfunnet, og kirken betyr mye for folk. Vi vet at homofili er et omstridt, viktig og mye debattert tema i kirken.

Nettopp derfor bør vi oppmuntre til ytringer - upopulære eller ikke. Bare slik får vi brakt meninger frem i lyset. Meninger og standpunkt vi kjenner til, er lettere å forholde seg til.

Det blir argumentert med at Kvarme er fordomsfull og homofiendtlig? Det er da ikke noe galt å tro at homofile kan helbredes med bønn, eller hva det nå måtte være. Usympatisk, kanskje - men ikke galt. Om han tar feil eller ikke, er ikke så relevant, men det vil være synd dersom han, eller andre, ikke skal få si hva de mener bare fordi andre er uenige.

Det tjener ingen at tanker og meninger feies under teppet. Kun ved at de hentes frem i lyset, kan fordommer bekjempes.

- Homofili er noe man blir født med, sa Wenche Foss i avisene her om dagen, der hun stirret sint inn i kameraet og forbannet Ole Chr. Kvarme. - Jeg kjenner 150-200 homofile, sa hun. Som om det har noe med saken å gjøre.

Ytringsfrihet er vanskelig


Ytringsfrihet er greiere å forholde seg til teoretisk enn praktisk. Vi har store problemer med å akseptere at rasister får komme frem og pøse ut rasistiske ytringer i det offentlige rom. Men dette er en nødvendig konsekvens av ytringsfriheten. Følelsesmessig er det ikke vanskelig å mene at nazister ikke skal få ytre seg. Men når det kommer til prinsipper blir alt ganske mye vanskeligere å forholde seg til.

Vi kan ikke ha et prinsipp om ytringsfrihet, der ikke alle skal få lov til å ytre seg. Vi kan ikke bare høste godene - vi må også ta de negative elementene. Men da er spørsmålet: Er vi villige til det?

Personvernpolicy