Hva er ild?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ild kan ødelegge huset ditt med alle eiendelene på et øyeblikk. Store skoger kan reduseres til en haug med aske og forkullet tre. Men hva er ild, egentlig?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen



Ild er et forferdelig våpen, med nærmest ubegrenset ødeleggende kraft. Flere mennesker dør av brann enn av noen andre naturkrefter på verdensbasis.

Men samtidig er ild ekstremt nyttig. Det ga menneskene den første form for varme og lys, og samtidig fikk man muligheten til å koke mat. Ild lot også menneskene smelte metaller til verktøy, lage keramikk og herde mursteiner. Og ltt lengre ut i historien kunne også kraftverk drives av ild.

Ild er motsetningenes fenomen - få ting har forårsaket så mye skade og djevelskap for menneskeheten som ild, og det paradoksale er at det er få ting som samtidig har vært så nyttige. Vi både frykter og elsker den. Uansett så er ild en av de viktigste krefter i den menneskelige historien.

Men hva er ild, egentlig?


Det kan hende at svarene overrasker deg.

De tidlige grekerne betraktet ild som en av hovedelementene i universet, sammen med luft, jord og vann. Denne inndelingen er faktisk ikke så dum; du kan føle ild på samme måte som du kan føle jord, vann og luft. Du kan også se og «smake» på det, og du kan flytte det fra sted til sted.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men sannheten er at ild ikke kan sammenlignes med de andre elementene. Jord, luft og vann er alle stoffer/materialer, som er bygd opp av milliarder på milliarder av atomer. Ild er ikke noe slikt i det hele tatt. Ild er en synlig og følbar overgang mellom to tilstander - ild er en del av en kjemisk reaksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ild kan oppstå som en kjemisk reaksjon mellom oksygen i atmosfæren og et eller annet brennbart materiale, som for eksempel ved eller bensin. Som du sikkert vet så antennes hverken bensin eller ved bare sånn uten videre. For at det brennbare materialet skal antennes, må det først bringes opp til sin antenntelsestemperatur.

Slik foregår en typisk vedbrann:


Veden oppnår veldig høy temperatur. Varmen kan komme fra mange forskjellige kilder - for eksempel en fyrstikk, fokusert lys, friksjon, lyn eller et annet materiale som allerede brenner

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når veden når 150 °C, begynner cellulosen i veden å spaltes.

En del av de spaltete forbindelsene frigis som flyktige gasser. Disse gassene er det vi kaller røyk. Røyk består hovedsakelig av hydrogen, karbon og oksygen.

Selve brenningen foregår i to separate reaksjoner:

  • Når de flyktige gassene er varme nok (rundt 260 °C for ved), brytes molekylene ned. Atomene reagerer med oksygen, og vi får dannet vann, karbondioksid og andre produkter. Altså: de brenner.

  • De komponentene som ikke går opp i røyk, danner kull (som er nesten rent karbon), aske (som er de ubrennbare mineralene). I kull finnes det få substanser som omdannes til flyktige gasser, og det er grunnen til at kull produserer så lite røyk. Kullet reagerer også med oksygen. Denne reaksjonen skjer mye saktere, som er grunnen til at grillkull holder varmen så lenge.

En sideeffekt av disse kjemiske reaksjonene er masse varme. Når de varmes opp, vil de stigende karbonatomene (sammen med andre atomer) avgi lys. Dette lyset er i bunn og grunn det samme lyset vi finner i en lyspære.

Fargen på flammen avhenger av hva det er som brenner og hvor varmt det er. Fargevariasjonene i flammen skyldes at de ulike delene av flammen har ulike temperaturer.

En farlig ting med ild er at den vedlikeholder seg selv. Varmen gjør at det brennbare materialet holdes over antennelsestemperaturen, slik at det fortsetter å brenne så lenge det er brennbart materiale og oksygen tilgjengelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette visste du kanskje ikke?


På jorden er det gravitasjonen som bestemmer hvordan flammen brenner. Alle de varme gassene er lettere enn den omkringliggende luften, slik at de beveger seg oppover mot lavere trykk (ok, dette visste du kanskje).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men visste du at dersom du lager ild i et romskip, vil ilden bli kuleformet? Det skyldes at det ikke er noe tyngdrekraft til stede.

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg»

redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.