Bermuda Triangle (eller diangle?)
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(Foto: Leni Aurora Brækhus)
Før jeg møter de to ildsjelene bak Bermuda Triangle, er elektronikaduoen omtrent et like stort mysterium for meg som det fenomenet i Atlanterhavet de har hentet navnet sitt fra.
Singelen «It Feels Good» har riktignok snurret på radioen siden i fjor høst, men der stopper også min kjennskap til gruppen.
Og etter å ha hilst på DJ Ariane S. Nilsen og produsent Jan-Tore Diesen, blottlegger jeg min uvitenhet.
- Det er litt greit sånn, sier Ariane med et smil. - Når folk ikke vet hvem vi er har de heller ikke de helt store forventningene.
- Men tilbakemeldingene så langt har vært veldig hyggelige, legger hun til.
Det overrasker meg ikke, for blandingen av elektronikarytmer og stemmene til Seigmens Alex Møklebust og Animal Alphas Agnete Kjølsrud er imponerende. Det nærmest lukter suksess av dette, så la oss bli kjent med Bermuda Triangle først som sist.
Trio blir duo
Bandet, som opprinnelig var en trio, kom sammen allerede i 2001, da Ariane - som var kjent som DJ fra klubbscenen i Oslo - ble kontaktet av den norske labelen Planet Noise, som lurte på om hun ville «lage noe musikk».
- Det ville jeg selvfølgelig, og på det tidspunktet foreslo jeg et samarbeid med DJ Nils Noa, forklarer hun.
Jan-Tore ble brakt på banen som produsent, og etter å ha laget sin første tolver sammen, følte de at samarbeidet hadde gått så bra at de dannet bandet Bermuda Triangle.
Sammen lagde de albumet «Mooger Fooger», som fikk gode kritikker både i Norge og i utlandet da det kom i 2003. På vårparten i 2005 takket imidlertid Nils Noa for seg og satset på sin egen DJ-karrière.
Færre kokker, mindre søl
Det var først etter at trioen ble en duo at arbeidet frem mot et andrealbum skjøt fart. Og de to gjenværende medlemmene bestemte seg for en ny retning.
- Mens det forrige albumet var smalere, med lengre låter og preget av å være laget av to DJer og en produsent, er «33rpm» mer tekstbasert og tilgjengelig, forklarer de ivrig. Lidenskapen for musikk formelig lyser ut av øynene deres, mens de prater.
- Vi har mer å fortelle denne gangen og prøver å få fram tydelige historier, med dybde og gjerne mørke. Det er klare referanser til 80-talls synthmusikk og 90-talls band som for eksempel Massive Attack, sier Ariane.
- Når man er 30 pluss, som oss, er man mer klare over hva som har formet ens uttrykk - vi er ikke redde for å kikke i bagasjen, legger Jan-Tore til.
Sterke låter og sterke stemmer
- Denne platen kanskje litt mer «poppete» enn forgjengeren. Tror dere det kan ha noe å si for mottagelsen her hjemme, spør jeg, og merker meg at de to inntar forsvarsposisjon:
- Ja, for så vidt, på godt og vondt. Å plassere oss i en popbås er vel noe misvisende, men når låtene har mer tekst er det kanskje flere som får lettere forhold til dem. Vi har historier å fortelle og derfor har vi gjort visse grep for å få til det, sier Jan-Tore.
Artikkelen fortsetter under annonsen
(Foto: Leni Aurora Brækhus)
Tradisjonell låtskriving og sterke stemmer har vært viktige ingredienser i den nye formelen:
- Etter at vi hadde skrevet en låt, tenkte vi «hvem passer til å synge denne?», og da lette vi etter en som hadde dybde til å fortelle akkurat den historien. Det føler vi at vi har lyktes med på platen.
Vokalistene Agnete og Alex, som er gamle bekjente av henholdsvis Jan-Tore og Ariane, ble trukket inn fordi de er tydelige personligheter som tilfører noe, og kommer med integritet til bordet, forklarer de to videre.
- Det har ikke vært sånn at vi bare har tilpasset oss dem eller at de bare har tilpasset seg oss, de har kommet med input og vi har kommet med input - det har vært et veldig bra samarbeid, forsikrer Ariane.
Og når jeg avslutningsvis spør hvem de aller helst skulle ønske hadde «33rpm» i samlingen sin kan det virke som Jan-Tore allerede tenker framover og drømmer om fremtidige samarbeider:
- Helst de som er med på det som skjer og tenker nytt, som er flinke til å blande. Nasjonalt tenker jeg Bertine Zetlitz, Anja Garbarek og Margaret Berger, internasjonalt tenker jeg på Madonna, lyder svaret hans.
- Min tilnærming er mer Hare Krishna, jeg er ikke så fin på det, sier Ariane og ler.
- Jeg ønsker meg at folk som er glade i musikk, all slags musikk, og har åpne ører, skaffer seg platen vår, avslutter hun.
Bermuda Triangle:
Består i dag av:
Ariane Synnøve Nilsen (DJ Ariane S.):
født 12. november 1972, halvt karibisk, halvt norsk.
Jan-Tore Diesen:
født 27.04.71, halvt skotsk, halvt norsk.
Debutalbumet «Mooger Frooger» kom i 2003 og gjorde det godt utenfor landegrensene, spesielt i Hellas. Oppfølgeren «33rpm» slippes mandag 27. mars.
I 2005 satt det britiske magasinet Music Week fokus på utviklingen i norsk musikkliv med en fjorten spors CD med norske band. Bermuda Triangles «Secret Pillow» var med på CDen som fikk navnet «Norway Now».
