Sort-hvitt om Hviterussland?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aleksandr Lukasjenko fikk 82,6 prosent av stemmene ved presidentvalget i Hviterussland. Skal vi underkjenne hviterussernes valg av leder fordi vi ikke er enig i presidentens ideologi?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan mediene og penger fra demokratiske krefter i Vesten gjøre en diktator ut av en president? Lar vi oss på utilbørlig vis manipulere av slike demokratiske krefter som ønsker å fremstille andre lands politikere på ufordelaktig vis?


Disse spørsmålene tenker jeg på når jeg leser om demonstrasjonene som nå avholdes i protest mot valget i Hviterussland.

Jeg vet lite og ingenting om Hviterussland. Det er bokstavelig talt et hvitt område på kartet for meg. Og nettopp min uvitenhet gjør at min virkelighetsoppfatning omkring

«

diktatoren» Aleksandr Lukasjenko og landet hans er lett å påvirke.

Akkurat som deg, oppfatter jeg dette landet som en fattig og patetisk og kanskje ganske farlig etterlatenskap som fremdeles forsøker å holde liv i ideologiene fra det gamle Sovjetunionen. Jeg ser Lukasjenko som en «europeisk Castro i et land som ulikt Cuba ikke grenser til havet noe sted». Jeg tror kanskje befolkningen er sterkt undertrykt av regimet, i dette «Europas siste diktatur», landet hvor det hemmelige politiet fremdeles heter KGB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg tenkte at de 82,6 prosent av stemmene Lukasjenko fikk nok var rigget, og opposisjonslederen Aleksandr Milinkevitsj burde nok egentlig ha vunnet valget, selv om han fikk brøkdeler av stemmene.

Aleksandr LukasjenkoAleksandr Lukasjenko

Men da var det at noen lenket meg inn til en artikkel i «The Guardian». Der spør kommentatoren Jonathan Steele retorisk:

«Ville du regnet med at en europeisk leder som har sørget for en kontinuerlig lønnsvekst i mange år, siste 12 måneder alene med 24 prosent, skulle bli stemt ut av presidentembedet?

Hva om han også kuttet ned på momsen, fikk ned inflasjonen, halverte antallet fattige på syv år, og sørget for at man har unngått sosial uro ved å tilstrebe en mer rettferdig fordeling av goder enn noe annet land i regionen?»

Det er mye man kan si om Aleksandr Lukasjenkos styresett, og kanskje brorparten faktisk er høyst ufordelaktig. Men realiteten i dag er at befolkningen i Hviterussland har stemt ham inn med overveldende flertall.

Og selv om valget skulle være rigget, om Lukasjenko egentlig bare skulle hatt 80, 70, 60 eller 51 prosent av stemmene, så er det liten tvil om at befolkningen i landet ønsker at den sittende presidenten skal styre landet videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Hviterussland ikke akkurat er et lysende eksempel på godt styresett. Men demokrati er en relativ størrelse, og det er også vestlige protester.

Det lukter av dobbeltmoral når penger fra vesten er pumpet inn i landet for å støtte opposisjonen. Det finnes jo enda noen diktaturer i den vestlige interessesfære, om ikke akkurat på det europeiske kontinentet.

Kapitalistist-kommunistiske Kina og oljerike Saudi-Arabia er to eksempler på stater som slett ikke opplever den samme vestlige interessen - og presset - for mer demokrati.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er kanskje lettere å legge press på en liten og fattig diktatorisk stat i utkanten av Europa, enn Kina og Saudi-Arabia?

Tross alt er det avholdt et valg i Hviterussland. Det er mer enn hva man kan si om ovennevnte gode vestlige venner.

Så kanskje vi skal la 82,6 prosent av hviterusserne få det som de åpenbart vil, selv om vi ikke skjønner hvorfor de vil det?


HVITERUSSLAND (BELARUS)

Hviterussland, eller Belarus, har rett under 10 millioner innbyggere, og arealet er vel 2/3 av Norges areal. Hovedstaden er Minsk. Landet ble uavhengig fra Sovjetunionen i 1991, mot mange hviterusseres vilje, inkludert Lukasjenko.

Lukasjenko ble valgt til president i 1995, og har siden innført stadig strengere myndighetskontroll. Men selv tilgang på «frie» medier går den rette veien, skal vi tro artikkelen i The Guardian.

Aleksandr Lukashenko ble første gang valgt inn i 1995. Siden har han trickset det til så han har kunnet fortsette i jobben, og er nå inne i sin tredje av grunnlovsbestemte maksimalt to perioder.

De fleste hviterussere er fornøyd med jobben han har gjort, ikke minst fordi det har gitt dem en jevn, om ikke formidabel, velstandsøkning de siste 15 årene.


Tidligere i Paals perspektiv


~