Kuzuo Ishiguro: «Gå aldri fra meg»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Gå aldri fra meg»
Kazuo Ishiguro
Oversatt av Kari og Kjell Risvik
(Cappelen Forlag, 2006)
«Hvis dere skal få et anstendig liv, er dere nødt til å vite det og vite det skikkelig. Ingen av dere vil reise til Amerika, ingen av dere vil bli filmstjerner. Og ingen av dere vil jobbe på supermarkeder, slik jeg hørte noen av dere planlegge her om dagen. Livet er staket opp for dere.»
Hailsham gir i begynnelsen av boken «Gå aldri fra meg», inntrykket av å være en idyllisk kostskole der elevene lever sammen og følger undervisningen i klasser slik man gjør på kostskoler. Men etterhvert forstår leseren at Hailsham ikke er som kostskoler flest. Det er heller ikke ungdommene som går der.
De menneskene som vokser opp her drar aldri hjem i feriene og ingen foreldre kommer på besøk. Disse ungene har ikke foreldre som bryr seg. Disse ungene har en eneste oppgave i livet, og det er å donere bort sine friske organer til mennesker som trenger de. Det er født til livet for andres skyld.
Makabert? Ja, historien er det.
Hemmelighetskremeri
Kathy, Tommy og Ruth er alle «studenter» ved Hailsham. Vi følger dem fra barndommen og gjennom oppveksten til de er klare til å reise fra skolen. «Vokterne» ved Hailsham er lærere og formyndere og verdensbildet til studentene blir skapt gjennom den informasjonen de får av disse voksne.
Det er ikke alltid denne informasjonen stemmer.
Oppdragelsen ved kostskolen gir dem alle forutsetninger for å oppføre seg som roboter med et eneste mål i livet. Likevel er det klart som dagen at de tre vennene innehar alle mennesklige egenskaper som finnes.
Deres barnlige ønsker, drømmer og følelser er beskjedne, men lengslene blir storforlangende i det perspektivet de lever i.
Trist endeløshet
«...jeg danset sakte med lukkede øyne og sang stille med hver gang de linjene dukket opp igjen:
«Å baby, baby, gå aldri fra meg...»
Sangen var nesten over da noe gjorde meg oppmerksom på at jeg ikke var alene, og når jeg slo opp øynene og så rett på Madame, som sto innrammet i døråpningen.»
«Gå aldri fra meg» er sår og sjokkerende, samtidig som den er mild og forsonende og i hele boken råder det en finurlig og uforklarlig stemning. Ordet «skjebne» får i denne romanen en ny mening.
Ishiguro har en egen evne til å videreformidle en forhekset stemning og sette ord på det obskøne. Uvitenhenten om livet og kjærligheten blant personene han skildrer, gjør «Gå aldri fra meg» både rørende og trist.
Denne annerledes- og tristheten går som en vemodig rød tråd gjennom hele boken og forfatteren sjonglerer fint mellom to verdener; med det snevre samfunnet Hailsham på den ene siden og verdenen utenfor på den andre siden.
Tvinger frem en diskusjon
Spørsmålet om hva mennesker er i stand til og diskusjonen om kloning står brennende klart gjennom hele den urovekkende boken. De originale miljø-, persons- og sinnsbeskrivelsene som skaper den forheksede følelsen, er særegne i sin stil og gjør at også leseren blir tvunget til å ta stilling til en slik problemstilling, om ikke annet enn for sin egen del.
At den engelske versjonen av «Gå aldri fra meg» ble nominert til Booker-prisen forundrer meg ikke det grann, den fortjener soleklart terningkast fem.
Om forfatteren:
Kazuo Ishiguro er født i Japan i 1954 og kom til England fem år gammel. Hans forfatterskap har innbrakt ham en rekke høythengende priser og han er oversatt til et tjuetall språk.
Kilde: Cappelen.no
Her kan du lese flere litteraturanmeldelser:
Litteraturanmeldelser
Mer litteratur i
Neste Klikk
:
Litteratur
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker
