Hyldest til kvinnen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Først av alt vil jeg hilse deg for din kvinnelighet, din varme, din moderlighet, og din omsorg.
Jeg hilser din svangre mave, struttende i en eksplosjon av livskraft. Jeg hilser dine skrik, din svette og dine tårer i det urkreftene tvinger frem nytt liv gjennom ditt skjød.
Jeg hilser deg som nybakt mor, med et barn som nærer av ditt bryst. Jeg hilser din mykhet og ditt ømme smil når du står over en barneseng om natten. Jeg hilser dine kalde føtter som søker min varme i vinternattens hvite mørke.
Jeg hilser deg i din barndom, dine myke barnehender i mine grove pappahender, jeg hilser gleden, smilene og latteren, mystikken og den ubegripelig store livserfaringen i en fire år gammel pike.
Jeg hilser deg i din ungdom, i en sommereng, omspunnet av langt bølgende hår, gult som gresset, i en kjole som leker i vinden.
Jeg hilser ditt skjelmske smil, ditt duftende hår, din ertende latter. Jeg hilser din klokskap, din styrke, din innsikt, din forståelse og din toleranse.
Jeg hilser dine bølgende, hvite åser og dine myke, mørke daler, dine lekende hender i hår. Jeg hilser din åpne favn, jeg opplyses av ditt åpne sinn. Jeg kneler for din sult og ditt begjær, jeg gråter for din sorg og din lengsel. Jeg hilser dine hofters bølgende rytme, som dovne bølger mot fjerne strender.
Jeg hilser også din brutalitet, din nådeløshet og kompromissløshet. Jeg hilser ditt glefsende, levede ansikt i et glimt mot en bilrute, og jeg snuser inn din sjokoladebrune uskyld, og lar din ibenholtsorte kremmersjel forgifte luften. Jeg bøyer meg for din umettelige kamp for et bedre liv, din vilje til å betale hva det koster. Jeg hilser kroppen du solgte, gang etter gang, som et lam til slaktebenken.
Fremst av alt hilser jeg din omsorg og din samvittighet, jeg hilser deg i din modenhet. Du er sivilisasjonens grunnmur, du er leirbålet vi varmer oss ved. Du er bålet vi hylende danser rundt, som ville indianerkrigere.
Du er madonna og skjøge, du er engel og demon, du er begynnelsen til alt.
Jeg hilser ditt sinne og ditt raseri. Jeg hilser din naivitet, og dine snille, gode øyne.
Jeg hilser med kjærlighet og ømhet din stive nakke, dine såre muskler, din ulmende hodepine, din lange, trette arbeidsdag.
Jeg hilser også ditt bestemorsfang, trygt, duftende av renvasket tøy tørket i sommervind.
Kjære kvinne.
Du være hilset.
