Meny

Kari Hotakainen: «Isakskatedralen»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kari Hotakainen har skrevet en roman man må være sterk for å tåle.


«Isakskatedralen»


Kari Hotakainen
Oversatt av Tor Tveite
(Cappelen Forlag, 2006)

«Etter to uker kom jeg til meg selv. Fikk øye på en hvit vegg og en snipp av lys gardin. Jeg rykket til. Våget ikke røre meg. Jeg lurte på om jeg fortsatte fra halsen og ned, eller om jeg tok slutt ved haka.»

(Foto: Veikko Somerpuro)(Foto: Veikko Somerpuro)

En bitter og gammel mann våkner opp etter et hjerneslag. Hukommelsen hans er like tom som besøkslisten på sykehuset, men sakte men sikkert får han minnene tilbake, både på godt og vondt. Han blir likevel ikke helt sitt gamle jeg.

Han er ute av stand til å ta vare på seg selv, men etter hvert som bitene fra hans sytti år lange liv faller på plass, kommer også styrken og viljen til å leve videre.

Nedverdigende behandling


«Gjennom døra som var etterlatt på gløtt, kom det setninger. En av dem omfattet navnet mitt, men i feil sammenheng.

Jeg er ingen grønnsak.

Gulrot, nepe, kålrot og rødbete er grønnsaker. Sykepleieren blandet meg sammen med de beste næringsmidlene i landet vårt.»

Og midt i kampen for å overleve må han i tillegg kjempe for egen verdighet. Han blir behandlet som en grønnsak og snakket til som en unge.

Men den virkelige kampen om å redde de siste stumpene av et langt liv begynner først når sykehusoppholdet er over. Da skal enkemannen ut i verden på egen hånd for å oppsøke sin eneste sønn, Pekka.

Store spørsmål rommer større svar

«Pleieren hører ikke på mannen, for hun ser et spebarn. Slik gjør de tomsinger av oss. Vi var da ikke sånn da vi kom hit. Pleierne duller oss til føyelige gutter eller jenter og sliper av oss hjørnene vi har brukt et helt liv på å skape.»

De store spørsmål i livet triller frem som perler på en snor i denne boken. Et av spørsmålene er; kan en slik tragedie, som et hjerneslag er, også snus til noe godt? Kan en sytti år gammel stabeis endre sitt syn på verden?

Like fullt som dette er en gammel manns beretning, om det å få en sjanse nummer to i livet og kreve retten til eget liv tilbake, er dette en roman om helsevesenet i et kaldt velferdssamfunn, der man er mest opptatt av seg og sitt.

Da er det ikke vanskelig å forstå at en finsk mann som har sloss mot sine egne demoner gjennom hele livet, blir eitrende forbanna.


Smertefullt men nødvendig


«Isakskatedralen» er en usminket beretning om en vond erfaring. Kari Hotakainen gir oss en rå skildring om sykdom, sykehus, ydmykende episoder og sår hjelpesløshet. Samtidig er det en rørende historie om forsoning med livet.

Selv om Hotakainen skriver beundringsverdig ærlig, fanger likevel ikke boken meg hundre prosent. For når finnen først har kommet seg ut av sykehusdøra, forsvinner han litt i kaoset.

Men ærlighet varer lengst, og Hotakainen skriver så troverdig at det setter spor. Derfor blir det terningkast fire.

Om forfatteren:

Kari Hotakainen (f.1959), er en av Finlands fremste forfattere i sin generasjon. Han har gitt ut fem diktsamlinger og «Isakskatedralen» er hans sjuende roman.

Hotakainen mottok i 2002 Finlandiaprisen for «På hjemmefronten». I 2004 ble han tildelt Nordisk Råds litteraturpris.

Kilde: Cappelen.no

Her kan du lese flere litteraturanmeldelser:

Litteraturanmeldelser



Mer litteratur i

Neste Klikk

:

Litteratur
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker


Også på nynorsk



ABC.Startsiden.no:

Litteratur


Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus