Fjorten suger
Den svenske ungdomsfilmen «Fjorten Suger», som har premiere på norske kinoer denne uken, har blitt markedsført som den nye «Fucking Åmål». Dessverre når ikke denne skildringen av å være ung i dag forgjengeren til knærne engang.
Vel, også denne gangen handler det om å drekka, pule, spy og slåss, men «Fjorten suger» mangler noen helt essensielle ingredienser, som for eksempel gode skuespillere og en sjarmerende historie.
Overfladiske pubbiser
For mens Lukas Moodysons pubbis-drama var spekket med originale vrier og rå følelser, beveger «Fjorten suger» seg på overflaten av problemene og klarer aldri helt å engasjere.
Mitt største problem med filmen er likevel at ungjentene blir satt i en passiv offerrolle, som gir en veldig dårlig smak i munnen og som vi dessverre har sett så mange ganger før.
Takke meg til tøffe Bea i «Bare Bea» eller vidunderlige Elin som synes Åmål er helt «fucked».
Drikke, pule, slåss
Historien er nokså ukomplisert. Det er sommer og tydeligvis ferie. 14 år gamle Emma drikker seg dritings på fest og blir utsatt for et overgrep. Resten av filmen er et sammensurium av mer vodka, nye fester, helt håpløst fraværende foreldre, irriterende fulle gutter, som tydeligvis ikke har noen respekt for damer, og en godgutt - som Emma forelsker seg i.
Overgrepet ligger og ulmer i bakgrunnen, men blir aldri videre diskutert. Noe som virker frustrerende, til tross for at det nok er en realistisk reaksjon fra ungjentas side.
Det er mulig du liker «Fjorton suger» dersom du likte:
•
Sinus
•
Fucking Åmål
Etter hva jeg har forstått står det debutanter både foran og bak kamera i denne filmen, og det merkes dessverre. Manuset har store mangler når det kommer til oppbygning og handlingen virker til tider svært stillestående. De unge skuespillerne gjør sitt aller beste, men framstår likevel som stereotype og endimensjonale. Det er virkelig synd, for jeg tviler ikke på at filmen er laget med de beste intensjoner.
Konklusjonen blir dessverre at «Fjorten suger» på mer enn én måte.