Meny

Iran: Kan angripes når som helst

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Et amerikansk angrep på Iran vil bli starten på en langvarig militær konfrontasjon som sannsynligvis vil involvere Irak, Israel og Libanon, i tillegg til USA og Iran. Det er også muligheter for at a

Paul Rogers, professor i fredsstudier ved University of Bradford.Paul Rogers, professor i fredsstudier ved University of Bradford.

Dette sier Paul Rogers i rapporten «Iran: Consequenses of War». Rogers er professor i fredsstudier ved University of Bradford.

Rapporten, som ble utgitt av Oxford Research Group denne måneden, gir et bilde av hva verden kan forvente seg av en amerikansk eller israelsk miltær intervensjon av Iran.

Han hevder at en diplomatisk løsning på uenighetene mellom Teheran og Washington fremdeles er mulig, men levner ikke denne muligheten mange sjanser.

Han går langt i å si at vi når som helst kan forvente oss et angrep på Iran.

Hurtige angrep


- De første angrepene vil komme hurtig og uventet, og skje samtidig. Dette for å sikre maksimal skade på installasjoner, men også for å sikre at flest mulig nøkkelpersoner blir drept, hevder Rogers i rapporten. Han mener også at angrepet kan komme når som helst.

- Fra USAs ståsted vil det være to motiver for å angripe iranske atominstallasjoner, sier han. Én vil være å sette atomprogrammet ut av spill, og forhåpentligvis forsinke programmet med flere år. En annen vil være at USA signaliserer at de vil handle også mot andre iranske aktiviteter USA finner uakseptabel.

Tusener av menneskeliv vil gå tapt


Han mener videre at Iran etter et angrep forventes å trekke seg fra ikke-spredningsavtalen for atomvåpen og at de intensiverer atomvåpenprogrammet betraktelig. Dette vil lede til ytterligere angrep fra USA eller Israel, og vi har dermed en langvarig konflikt gående.

Mange av kjernekraftinstallasjonene er plassert i urbane områder, og Rogers forventer at minst flere hundre sivile menneskeliv vil gå tapt. Dette kommer i tillegg til de flere tusener militært personell som vil bli drept.

Morten Bremer Mærli, ekspert på masseødeleggelsesvåpen og atomsikkerhet ved Norsk Utenrikspolitisk InstituttMorten Bremer Mærli, ekspert på masseødeleggelsesvåpen og atomsikkerhet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt

En troverdig fremstilling


Morten Bremer Mærli i Norsk Utenrikspolitisk Institutt mener at rapporten fremstår som en ryddig og nøktern fremstilling av situasjonen, uten at han av den grunn kan gå god for innholdet i rapporten.

- Dersom scenariene i rapporten slår til, har vi grunn til å være urolige. Mange av spådommene i forkant av Irak-krigen viste seg å være troverdige.

Vanskelig å stoppe kjernekraftprogrammet


- Iran har klokelig spredt fasilitetene over hele landet. Amerikanerne sier selv at de iranske anleggene er mobile og således spredt utover landet. Poenget med spredningen er at det da blir vanskelig å bombe alle anleggene. En må dermed da konsentrere seg om nøkkelfasiliteter. Ved at ikke alle anleggene blir tatt ut, blir ikke Irans atomprogram stoppet. Vi vil se en forsinkelse i programmet, men stoppes vil det altså ikke, sier Morten Bremer Mærli til Neste Klikk.

- Vi må unngå en slik situasjon som oppstod da Israel bombet Osiraq-reaktoren nær Bagdad i 1981. Det førte til at Saddam Hussain flyttet hele atomvåpenprogrammet sitt under jorden, hvor det ble holdt skjult i 10 år.

Diplomatiet bør gjøre jobben


Mærli mener at det internasjonale samfunnet, med Israel og USA i spissen, må la diplomatiet gjøre jobben først. Krig må være absolutt siste utvei. Han mener videre at det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, må få fortsette med sine inspeksjoner, og at en bør søke løsninger slik at Iran får fortsette sitt sivile kjernekraftprogram.

- En slik løsning kan være at en tredjepart leverer anriket uran til Iran. Russland har vært foreslått som en leverandør. Fordelen er at vi sikrer oss mot atomvåpenproduksjon, men ulempen fra Iran sin side er at de da blir avhengige av Russland. Iran mister også mulighet til å opprettholde nasjonal kompetanse på området. Selv om de ikke vil produsere våpen nå, ønsker de sannynligvis å holde mulighetene åpne for atomvåpen-produksjon i fremtiden. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det ikke er avdekket at Iran har et konkret atomvåpenprogram, sier Mærli.

En skjør Ikkespredningsavtale


«Avtalen om ikkespredning av kjernevåpen», også kalt «Ikkespredningsavtalen», er blitt omtalt som selve hjørnesteinen i internasjonalt nedrustnings- og ikkespredningsarbeid. Den mer enn 30 år gamle avtalen er i dag det eneste formelle hinderet mot internasjonal spredning av kjernevåpen.

- I henhold til avtalen er kjernevåpenstatene forpliktet til å ruste ned, med avskaffelse av kjernevåpen som endelig mål. USA har på ingen måte oppfylt sine forpliktelser her. De har skrevet under avtalen, og har dermed ikke lov til å ha kjernevåpen. De har riktignok en midlertidig rett til å ha slike våpen, men nedrustningen skal ende med at alle land skal kvitte seg med alle atomvåpen. USA og de andre kjernevåpenlandene har ignorert nedrustingsforpliktelsene. Dette rammer til slutt hele avtalens relevans.

Ikkespredningsavtalen fremmer sivil bruk av kjernekraft i land uten kjernevåpen, spesielt i utviklingsland, men all internasjonal sivil kjernekrafthandel skal være underlagt eksportkontroll og kontroll fra IAEA.

- I henhold til Ikkespredningsavtalen har altså Iran lov til å anrike uran. Ethvert land som har skrevet under avtalen, kan bruke kjernekraft til sivile formål. De får tilgang til teknologi mot at de underlegger seg kontroll av Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA. Tar men vekk denne rettigheten er ikke avtalen interessant for Iran lengre, avslutter Morten Bremer Mærli i Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Iran: Consequences of a War

Iran and Russia in joint venture

Iran not co-operating, says IAEA


Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus