Fire fantastiske spillopplevelser

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det sies at de beste konsoll-spillene gjerne kommer mot slutten av levetiden. Nå er neste generasjon konsoller i anmarsj, og vi testet fire spill som absolutt underbygger denne påstanden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Shadow of the Colossus (PS2) (Sony/Nordisk Film)

Med «Shadow of the Colossus» viser Sony at PlayStation2 fremdeles kan levere spillopplevelser utenom det vanlige.

Du er en ensom rytter på ferd inn i et magisk og vakkert rike der kjempene bor. Kjempene holder nøkkelen til en magisk kraft som du ønsker å utnytte til å gjenopplive din kjære. For å oppnå målet må du først overvinne hver enkelt kjempe, i en kamp på liv og død.

«Shadow» er et uhyre stilistisk spill, som med sine flotte omgivelser og imponerende store monstre trollbinder deg på en måte få spill klarer.

Spillkontrollene er behagelig enkle, noe som fører til få frustrasjoner underveis og dermed gjør innlevelsen enda bedre.

Følelsen av seier blandes hele tiden med en viss tristhet på vegne av de levende magiske vesener. Slik blir spillet aldri et «standard actionspill», men en dypere opplevelse som virkelig griper.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er et spill du bør få med deg! En klar sekser! Dette lukter klassiker lang vei.



We Love Katamari (PS2) (Namco/EA Norge)

Over natten ble «Katamari Damacy» et spillfenomen ingen hadde forutsett. Konseptet var enkelt; spilleren må rulle over ting med en kule. Tingene fester seg og dermed vokser kulen seg større, noe som gjør at enda større ting kan «rulles opp».

Spillet ble aldri lansert i Europa, men nå kan alle ta del i moroa med oppfølgeren «We Love Katamari!», takket være distribusjon gjennom EA.

Spillet bryter på ingen måte med forgjengerens konsept, og blir egentlig bare mer av det samme. Rull deg igjennom forskjellige områder og lag «ting-baller» av en viss størrelse på en gitt tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkelte brett krever at du samler spesielle typer ting, men variasjonen ligger først og fremst i området du «ruller» på.

«We Love Katamari!» er festlig for alle aldre, med mengder av spilleglede og sjarm. Tospillerdelen er ikke helt topp, men det er morsomt nok å se andre spille til at det ikke skjemmer det sosiale aspektet. Sterk anbefaling - vi elsker Katamari!

Artikkelen fortsetter under annonsen


Psychonauts (PC/PS2/Xbox) (Majesco/Pan Vision)

Typiske plattformspill er ofte noe av det kjedeligste jeg vet. Det går lang tid mellom hver gang jeg virkelig morer meg med slike spill. Men «Psychonauts» er et av unntakene.

Du er Raz, en ung gutt med svært spesielle evner. Plutselig oppdager du at sommerleiren du ble sendt på er en rekrutteringsanstalt for «psykonauter». Agenter som kan utforske andre folks sinn ved hjelp av tankekraft.

Snart blir Raz innblandet i opprullingen av en konspirasjon, og må benytte dine evner til bekjempelsen av hjernetyver!

Historien blir bare mer og mer sprø, og spillopplevelsen følger etter.

Med hjelp av telekinese, levitasjon og astralprojeksjon veileder du Raz gjennom andre folks mørke fantasier. Disse fremstår som fargerike, absurde verdener bosatt av underlig tankespinn.

«Psychonauts» er like underholdende som det er absurd, og forsvarer absolutt et innkjøp dersom du savner et utmerket plattformspill. Sterk femmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen


Black (PS2/Xbox) (Criterion/EA Norge)

«Black» sparer ikke på kruttet og er et av de mest eksplosive skytespill på lenge. Her er det reinspikka action som står i fokus, glem sniking og strategi!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du er en «black operations»-agent, som opererer på siden av loven i en hemmelig verden fylt av konspirasjoner, våpen og skurker. Ditt oppdrag er å ta knekken på «Seventh wave», en mektig og svært farlig organisasjon av våpensmuglere.

Helt fra første stund plantes du midt i et vepsebol, og må skyte deg gjennom mengder av fiender. Disse er ikke nødvendigvis de smarteste fiendene i klassen, og løper - akkurat som deg - rett på og skyter.

men snart finner du ut at selv bomskudd er ødeleggende. Glass knuses, biler eksploderer og det hele minner om en ekte 80-talls actionfilm á la «Die Hard».

Sjangeren er destillert til essensen; skyting og eksplosjoner. Og formelen fungerer absolutt.

Åpenbare mangler er en flerspillerdel og et skikkelig system for lagring underveis, noe som trekker litt ned. Alt i alt en beintøff opplevelse som på sitt beste virkelig imponerer!