Meny

En humanitær katastrofe

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stadig flere mennesker og dyr blir rammet av tørken i Kenya, som kan utvikle seg til en humanitær katastrofe.

Humanitære organisasjoner jobber nå på spreng for å hjelpe flest mulig med vann og mat.

Kjell Magne Bondevik er ute på sitt første feltoppdrag som leder for fredssenteret i Oslo. FNs generalsekretær Kofi Annan har sendt ham til Nairobi for å møte politiske ledere fra landene på Afrikas horn, der 11 millioner mennesker trues av sultedøden.

- Dette er en krise som kan utvikle seg til en sultkatastrofe. Det er helt avgjørende at regnet kommer nå til våren. Giverlandene må kjenne sitt ansvar og møte appellene om hjelp, sier Bondevik til NTB på telefon fra Nairobi.

Onsdag møtte han lederne for FNs nødhjelpsoperasjoner i de landene som grovt regnet faller inn under begrepet Afrikas horn, og beskjeden var den samme fra alle: Tørken kommer oftere og oftere, og den situasjonen som er under oppseiling, kan bli katastrofal.


Røde Kors-bevegelsen er, sammen med flere andre humanitære organisasjoner, på plass i området. Røde Kors jobber nå på spreng for å hjelpe flest mulig med vann og mat.

Hva er det som skjer i Kenya nå?

- Det som skjer i Kenya nå, er at det ikke har regnet på to år, og situasjonen begynner nå for alvor å sette spor. Det manglende regnet har ført til en ekstrem vannmangel, der vannbrønner tømmes og som i stor grad nå er tørre, sier Anne-Merethe Pedersen i Norges Røde Kors til Neste Klikk.

Hun gjør oppmerksom på at dette ikke kun gjelder Kenya. Vi snakker om atskillig større områder enn det. I tillegg til Kenya, er også Somalia, Etiopia, Eritrea, Uganda, Djibouti Tanzania, Burundi og tildels også Rwanda rammet.

Kilde: Norges Røde Kors (Foto: Iselin Hebbert Larsen)Kilde: Norges Røde Kors (Foto: Iselin Hebbert Larsen)

- Katastrofen har ikke satt inn for alvor ennå, selv om det allerede har dødd en del mennesker. Det har riktignok regnet i en del områder av landet i det siste, men det er tvilsomt at regnet vil spre seg.

- I følge prognoser og sykluser kan vi forvente regn i mars/april, men når mennesker er uten vann, er det lenge å vente. Og selv om de får vann da, så vil det være lenge igjen før maten er på plass. Avlingene er døde, og buskapen er nedslaktet, og slikt tar tid å bygge opp igjen. Så selv om det regner i mars/april, så er det fortsatt enormt behov for hjelp i området, sier Pedersen.

Til tross for matmangelen i både Kenya og de andre landene, er det enkelte som hevder at landene både har mat og ressurser nok. Det påstås at den kenyanske regjeringen ikke har budsjettert med en tørkekatastrofe.

- I Gjibouti har de mat i deler av landet, og siden landet er såpass lite, har de muligheter for å flytte mat fra en del av landet til andre deler av landet. I Kenya har de også mat, men størrelsen på landet gjør det vanskelig å flytte maten. I tillegg snakker vi om enorme mengder mat - det er 15 millioner i hele regionen som er rammet, hvorav 4 millioner bare i Kenya, hevder Pedersen.

Hvordan kan vi sitte på gjerdet og la dette skje, til tross for at vi har visst om den potensielle katastrofen lenge?

- Det har i stor grad med oppmerksomhet å gjøre. Det har også med penger og ressurser å gjøre. Nå hadde vi for en stund siden et svært jorskjelv i Pakistan som har krevd store ressurser av oss. Humanitære aksjoner koster enorme pengesummer, og finansieringen er avhengig av internasjonal oppmerksomhet, understreker Pedersen.

- Vi startet arbeidet vårt i regionen for omkring en måned siden. Vår virksomhet er koordinert med andre hjelpeorganisasjonene i området, og vårt ansvarsområde er å forsyne regionen med vann. 50 terrenglastebiler er på vei nedover nå.

Hvorfor driver vi denne brannslukkingen år etter år? Går det ikke an å jobbe mer langsiktig? Å være litt i forkant?

- Det er et ekstremt komplekst spørsmål å svare på. Tørke har med naturvariasjoner å gjøre, og kan ikke styres av mennesker. Det er ikke så forutsigbart som du insinuerer. Det hadde for eksempel vært ønskelig med beredskapslagre, slik at vi slapp å gå på tiggerferd hver gang en katastrofe bryter ut, men kostnadene knyttet til dette er enorme.

- Det er ikke umulig å være føre var, men da må en ta for seg hvert enkelt land og hver potensiell katastrofe. Det er en enorm oppgave å ta på seg, og ingen kan gjøre dette alene. 1000-årsmålet til FN sier at de skal halvere antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Dersom dette målet nås, vil det bedre den generelle tilstanden i de landene det gjelder, slik at vil stå bedre rustet til å takle katastrofer, sier Pedersen med et snev av optimisme i stemmen.

- FN har opprettet et nødhjelpsfond som skal brukes ved katastrofer som dette. Dette gjør at vi hurtigere kan snu oss rundt fordi vi da slipper å be om penger på forhånd.

Men du er ikke veldig optimistisk akkurat nå?

- Det ser ikke bra ut. Vi står på terskelen til å oppleve en katastrofe av dimensjoner, der det kan gå skikkelig ille. Vannet er borte, dyrene er slaktet, og det vil gå minst en måned før vi vil se noe regn i området. Men dersom innsatsen trappes opp og dersom de humanitære organisasjonene får nødvendige midler og ressurser, KAN vi i fellesskap hindre katastrofen. Det står og faller på det internasjonale samfunnet, avslutter Anne-Merethe Pedersen i Norges Røde Kors.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus