Det er alltid plass til en øl
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
De fleste av oss grubler i blant over meningen med livet. Hvorfor ble vi født? Hvorfor er vi her? Var dette alt? Hvorfor kommer ikke avisbudet med morgenavisen? Har jeg dårlig ånde? Hvem er den fyren i speilet?
All slags eksistensielle spørsmål brøyter seg fram i ulike avskygninger av menneskeheten. Coachen Jon Willis lurer for eksempel på om han ikke like godt kunne vært en potet i sin blogg «Living dangerously».
Jon spør:
«Hvem vet mest om livet, en potet eller jeg?»
O, potet, svar meg!
Så resonnerer han seg fram til svaret:
«En potet har en forbløffende evne til bare å være en potet, uten å lage masse styr omkring det. Den trenger ikke å gruble over hva det neste skrittet skal være, den blir ikke bekymret, skremt eller redd, og den sitter ikke og lurer på hva den skal bli når den blir stor, eller om det fins et liv etter forråtnelsen / oppspisingen.
Den er ganske enkelt drivende god til å være en potet, og gjør det med en letthet som kan ta pusten fra deg. Den prøver ikke å være noe annet.
Når så du sist en potet som lot som om den var en gulrot? Eller som sammenligner seg selv med nabopoteten, og føler seg utilstrekkelig og mislykket fordi den ikke har like vakre former?
Når så du sist en panikkslagen potet?
Så det er mye som tyder på at en potet vet betydelig mer om livet enn jeg.»
Jon om det. Men humor, det har ikke potetene. Prøv å fortelle en potet en god historie om livet, så vil den være like rund etterpå.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn professor bestemte seg en morgen for å lære studentene sine litt om livet. Han fylte et glass med steiner, og spurte salen:
- Er dette glasset fullt nå?
- Ja, svarte de.
Så tok han fram småstein og puttet dem ned blant de store, til glasset igjen syntes proppfullt.
- Er det fullt nå?
- Ja, svarte studentene, lett beskjemmet.
Det er alltid plass til en ... oops, feil bilde.
Da tok professoren fram en pose med sand, og beviste enda en gang sitt poeng overfor studentene, som nå humret og lo.
Da kom professoren med sine visdomsord.
- Se dette glasset som deres liv. De store steinene er de betydningsfulle tingene i livet: Familie, kjæreste, barn, helse. Småsteinene er ikke like viktig - det er sånt som jobb, hus, bil og penger, og sanden, det er alt annet.
Hvis dere først fyller glasset med sand, er det ikke plass til de mer betydningsfulle tingene. Legg derfor alltid de store steinene i først. Resten er jo bare sand.
Studentene følte seg betydelig klokere etter denne forelesningen, men professoren var ikke ferdig.
Med et glimt i øyet åpner han en flaske øl han har hatt på innerlommen, og lar den gyldne væsken sildre ned blant store stein, små stein og sand.
- Husk, sier professoren,
- Husk at hva som enn skjer, er det alltid plass til en øl.
