Meny

Det Store Gjespet

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fisker gjør det. Fiolinister gjør det. Ja, til og med farlige løver gjør det.


Tenk på et gjesp. Dine kjever strammer seg til, neseborene utvides, og du suger inn uante mengder luft mens munnen din står på vidt gap. Det er et bra gjesp, og du holder posisjonen til nakkemusklene strammer seg, trommehinnene ringer og tårene renner utav øynene.

Gjesper du nå? Vel, det kommer du til å gjøre straks. Og når du gjør det, vil også mannen på andre siden av rommet gjespe. Det samme vil damen ved siden av ham igjen.

Gjesping er nemlig smittsomt, og det er lite du kan gjøre for å hindre det.

Men hvorfor?


Det store spørsmålet er: Hvorfor gjesper vi overhodet? Hva får vi i det hele tatt ut av en 6 sekunders åpen munn så stor at du risikerer å fornærme din samtalepartner? Gjesper vi fordi vi trenger oksygen? Har vi for mye karbondioksid i blodet? Er det på tide å legge seg?

Alt er feil, sier Robert Provine, psykolog ved University of Maryland, Baltimore County i USA. Han ble interessert i emnet da det gikk opp for ham at ingen egentlig hadde studert dette vanlige-men-ikke-alltid-så-passende-fenomenet. «De fleste forskere leter etter det dype og obskure. Jeg ser etter de dagligdagse tingene som folk ikke har tenkt over før. Kanskje det ligger til min gjenstridige natur?» sier Provine. Dermed bestemte han og noen andre forvillede psykologer seg for å finne ut hvorfor og hvordan vi gjesper.

Ikke helt som forventet


Underveis fant de ut noe uventet: Vi gjesper ofte for å forberede hjernen på at nå kommer det endringer.

Tradisjonell tenking sier at vi gjesper for å «stramme opp» hjernen med en god dose frisk oksygen. Hvis dette er sant, resonnerte Provine, så skulle folk med lite okysgentilgang eller høy karbondioksidtilgang gjespe oftere enn andre. Men for å teste denne teorien i praksis, måtte Provine først finne ut hvordan han skulle få folk til å gjespe.

Det var ikke vanskelig i det hele tatt. Mennesker gjesper hele tiden, men for å pushe gjespingen enda lengre, utnyttet Provine gjespingens smittsomhet, og ba en gruppe studenter å tenke på eller lese om gjesping.

På labben lot han studentene få tenke på gjesping mens de inhalerte ulike miksturer som enten inneholdt mye oksygen, mye karbondioksid, eller som hadde normal sammensetning. Selv om de manipulerte miksturene fikk studentene til å puste fortere, gjespet de ikke mer enn normalt. De gjespet normalt rundt 24 ganger per time, og slik fortsatte det uansett mikstur. Andre øvelser som øker pustehastigheten førte heller ikke til at studentene gjespet mer enn normalt.

Forberedelse er tingen


Så hvorfor gjesper vi? Vi gjesper for å forberede hjernen på at det skjer noe nytt, hevder Ronald Baenninger, psykolog ved Temple University i Philadelphia i USA. Baenninger fikk folk til å ha på seg armbånd som registrerte bevegelse. Dette skulle de ha på seg hver dag, mens de gjorde sine daglige ting. Hver gang de gjespet skulle de trykke på en knapp. Da han analyserte dataene fant han ut at gjespingen så ut til å tilta rett forut for økende aktivitet.

Det finnes også plenty med bevis på at gjesping hjelper hjernen til å gire seg opp for noe stort, sier Provine. Olympiske deltakere gjesper ofte før de skal konkurrere, fallskjermhoppere gjesper før deres første hopp, studenter gjesper før deres første eksamen og fiolinister gjesper før de skal i ilden på scenen. «Jeg har aldri sett så mye gjesping som før et maraton,» hevder Baenninger. «Og dette skyldes ikke at de kjeder seg eller er trøtte. De gjesper simpelthen for å opprettholde den psykologiske opphisselsen, slik at de er forberedt på det som kommer til å skje.»

«Hvorfor vi gjesper før vi går til sengs er fremdeles et mysterium,» sier Baenninger. Kanskje er det slik at vi kjemper for å holde oss våken, men at trettheten til slutt vinner?

Hvorfor er så et gjesp forfriskende? Det skyldes ikke oksygenet, hevder Baenninger. Men hemmeligheten kan likevel ligge i blodet, siden gjesping øker blodtilførselen til hjernen. Hva det ekstra blodet i hjernen er godt for svarer han ikke på, men Baenninger tror at det hjelper til å kvikke oss opp.

Gjelder også dyr


Fisk gjesper ofte før de angriper en rival. Løver, ulver og aper i fangenskap starter ofte å gjespe rundt en time før de mates. Mating er ofte dagens hovedaktivitet, og Baenninger tror at dyrene ved å gjespe forbereder seg på denne aktiviteten.

Hvorfor er det smittsomt?


Men om gjesping simpelthen er et verktøy for å holde hjernen fokusert - hvorfor er det så smittsomt?

Gjesping spiller kanskje en synkroniserende rolle i en gruppe. Denne domino-effekten signaliserer til gruppemedlemmene at det er på tide at noe skjer. Det at gjesping er smittsomt, er spesielt nyttig for dyr som lever i flokk. En ung hanape ligger og gjesper, vrir seg og lager lyder. Snart har resten av flokken gjespet seg våkne, og etter en stund er de klare til å gå på jakt - en aktivitet som ville vært svært risikabel for bare denne ene apen.

Hvordan hindre at det smitter? Vel, å holde seg for munnen hjelper i hvert fall ikke. Men kanskje er det en ide å holde seg for munnen likevel, slik at dine venner eller forretningsforbindelser slipper å se helt ned til drøvelen din.

Kilde: New Scientist Magazine, vol 160 issue 2165, 19/12/1998, page 72.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus