Tør du be fremmede folk om å få se trusa deres?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da jeg besøkte folk for første gang før i tiden, strenet jeg alltid bort til CD-samlingen. Ingenting sier så mye om et menneske som en CD-samling. I disse IPod-tider er det jo helt umulig å få vite no

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelforfatteren viser frem sitt fineste undertøyArtikkelforfatteren viser frem sitt fineste undertøy

En kollega kom bort til meg, og omtrent følgende samtale fant sted:

- Stein Ove, jeg var på nachspiel hos en musiker i helga, og han hadde ikke en eneste CD!!!

- Mmm ...

- Mmm? Skjønner du ikke? Ikke EN eneste CD?

- Ok

Og så fortsatte hun; - Hvordan i all verden skal en lære folk å kjenne når de ikke har en eneste CD.

- Javel, sa jeg

Men så begynte jeg å tenke - hun hadde jo rett.

Jeg, for eksempel, nekter å ha U2-tilhengere i min omgangskrets. Folk som elsker Bruce Springsteen er om mulig enda mer utelukket. Og for ikke å snakke om de levende dinosaurene i Rolling Stones. En kan få urene tanker av mindre.

Men nå er det ikke slik lengre at du kan antaste CD-samlingen i ethvert hjem du kommer inn i. Folk har jo stappet all musikken de har ned i IPod-er og andre MP3-spillere. Borte er CD- og platecoverne. De er nok ikke kastet, men de befinner seg i en bod eller noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med et klesskap som dette, trenger man ikke vennerMed et klesskap som dette, trenger man ikke venner

Hvordan blir en kjent med IPod-mennesker? En kan liksom ikke gå rundt i leiligheten og lete etter spilleren, for så å bla seg gjennom denne. Man er ikke nevneverdig sjenert, men litt dannelse har en da fortsatt.

Jeg kan sikkert sjekke bokhylla - men det er jo ikke alle som leser. Spesielt menn leser ofte bare tegneserier, og knapt nok det. Nå ville vel det at en person ikke leser i seg selv være nok til at jeg ikke vil være bestevenn med denne personen, men hvem vet - det befinner seg sikkert mange godbiter blant ikke-leserne også.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg kan jo be om å få sjekke klesskapet til vedkommende. Trusene kan fortelle veldig mye om en person. «Kan jeg få se trusa di?» er en replikk jeg sier forholdsvis sjelden. Og slik kommer det nok til å fortsette.

Begrepet «å ville i buksa på» ville fått et helt nytt innhold. Nei, vis meg trusa di, og jeg skal si deg hvem du er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En alternativ måte å bli kjent med folk er rett og slett å prate med dem, men denslags kommunikasjon er rett og slett ikke til å stole på. Dette gjelder spesielt nordlendinger. En nordlending overdriver alltid. Hvis en nordlending sier: «Æ kommer no fra Finnmark» så kan du trygt trekke fra to fylker og konstatere at personen kommer fra Nordland.

Nei, la oss få tilbake CD-ene.