Litt.klikk: «En plass i verden»

Hver uke stiller vi ulike forfattere faste spørsmål. Denne ukens forfatter håper og tror utenriksminister J.G.Støre kan være i stand til å hindre misbruk av barn som drapsmaskiner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Navn:

Mette Newt

Alder:

64 i dag den 31 januar, 64 år gammel/ung/eldre? Ikke vet jeg, men det føles akkurat passe. Jeg har selvfølgelig spilt «When I 'm sixtyfour» i anledning dagen.

Aktuell med:

«En plass i verden»

Sivilstatus:


Gift med britiskfødte forfatterkollega Phil Newth i 43 år, sammen har vi 3 barn, Eirik (forfatter), Hege (forfatter/festivalsjef) og Torstein (tømmermester).


- Hvor var du da du skrev boka?

- Å skrive er en lang prosess. For meg begynner den oftest med unnfangelsen av ideen - og om jeg er riktig heldig - den første setningen.

- «En plass i verden» ble unnfanget på Kennedy flyplassen i New York i den åttende timens venting på flyet til Europa for to år siden.

- Jeg hadde forelest for bibliotekarer og lærere, besøkt skoler og møtt lesere, og mitt fabelaktige forlag i New York, og som alltid møtt amerikanske menneskerettighetsaktivister jeg har jobbet med i mange år.

- Hjernen min er en god fødestue for ideer på flyplasser og lange flyreiser.

- «En plass i verden» krevde mange reiser, mye research/studier/lesning, samtaler også per epost, men selve skrivearbeidets mange omganger skjedde stort sett hjemme på Rykkinn med utsikt til fredelig skog.


- Hvem tenkte du på da du skrev boka?

- Barn/ungdom som flyktninger, barn som utsettes for de verste overgrep og som verden for lett lar passere. Som om barn/ungdom er like som Legoklosser og ikke har følelser som oss voksne, ikke opplever traumer de aldri blir kvitt. Verst går dette ut over barn/ungdom i fattige land.

- I Norge erkjennes barn/ungdoms behov for psykisk hjelp stadig oftere, når noen i klassen dør: alle snakker sammen, presten kommer (og pressen!) Hvor mye trøst får barn som har mistet familien i krig og har flyktet til Norge? Jeg skrev og tenkte - atter en gang - at barn og ungdom bærer vår verdens fremtid i sine hender.

- De vet om det. Afrikas fremtid er ganske mørk. De trenger sunne, glade barn. Vi trenger Afrika. Jeg skrev til dem som klarer å sette seg inn i andres sted.


- Hvilken type PC skrev du boka på?

- Compaq Laptop, men med tilleggstastatur og flatskjerm. Godt å kunne variere skrivestillinger og omgivelser, for dagene foran PCen blir svært lange, og som frilanser har jeg ikke noen som ber meg gå hjem fra jobben eller gir meg sommerferie. Men det er et flott liv!


- Hvordan valgte du bokas tittel?

- Boktitler kommer på to måter. Enten før første setning i boka, eller den må pines ut til slutt. Sjelden har jeg opplevd som nå at boka var uten tittel til siste kapittel, så våknet jeg en morgen og den het «En plass i verden» og det var helt korrekt. Ingen diskusjon med tankepolitiet som sitter i hjernen og passer kritisk på alt jeg skriver.



- Hva er ditt yndlingsord?

- Håp.


- Hvilken bok betydde mest for deg da du var liten?

- «Markens grøde» av Knut Hamsun. Jeg var 9 da jeg begynte å lese den og ikke ble mett. Men det var den første boka jeg mestret alene.

- Min foreldre var forfattere, oversettere og journalister og oversatte blant mye annet «Frøken Detektiv». Jeg fråtset i bøker av alle slag, og leste alt om hverandre uten diskriminering.


- Hvilken bok betydde mest for deg som tenåring?

Av de mange store fortellingene som var luftskip for fantasien var Don Quijote av Cervantes den største for meg. Senere ble det Tolkiens «Lord of the Rings» som i familien Newth ble lest om og om igjen.

- Hvilken bok skulle du ønske du hadde skrevet?

Det er også mange; «Trollvinter» av Tove Jansson, «Midnattsbarn» av Salman Rushdie er også en bok som får mine (forfatter)tenner til å løpe i vann.

- Og den kanadiske forfatteren Annne Camerons «Daughters of Copper Woman» som er en helt uoversettelig og for meg åpenbarende tolkning av indianske legender voktet over av kvinnene i Nootka-klanen på Vancouver Island i Canada.


- Hvilken bok har du aldri klart å fullføre?

- «Skikk og bruk» i alle former og utgaver. Det er tåpelige, undertrykkende bøker om ting som for meg er hinsides all fornuft å kunne. Synd, for disse belærende bøkene om riktige glass til ulike anledninger har okkupert begrepet «dannelse».

- Nå er det et skjellsord som smaker av riktig kniv og gaffel, mens dannelse jo beskriver helt presist den fenomenale prosessen vi mennesker er med på gjennom livet; reisen fra å ikke vite til ervervelsen av viten. Kunnskapsreise, kanskje. På engelsk heter dannelse simpelthen «education». Men vi i Norge synes fortsatt at ordet «utdanning» smaker tran.



- Hvilken bok ville du tatt med deg dersom bokhylla brant?

- Dantes «Den gudommelige komedie». Jeg blir aldri ferdig med denne magiske boka som Dante skrev for 700 år siden. Men jeg ville nok også forsøkt å slepe med meg Fridtjof Nansens fantastiske tungvekter «Nord i tåkeheimen».

- Hvilken CD passer best som soundtrack til boka?

- Dette er ikke er en bok som jeg har tenkt musikk til.


- Oppsummer boka i en setning.

En fortelling om nødvendigheten av å overskride eget liv og sette seg inn i andres for å endre verden.



- Hvilken skuespiller passer til å spille hovedpersonen i boka?

- Dette er heller ikke en bok som jeg har tenkt skuespiller til.


- Hvem skulle du ønske hadde din bok på nattbordet?

- Selvsagt utenriksminister J.G.Støre, som jo kjenner det forferdelige misbruket av barn i krig meget godt fra sitt arbeid som sjef for Norges Røde Kors.

- Som utenriksminister vil og kan han være med på å stanse misbruk av barn som drapsmaskiner. Tror og håper jeg.

Om boken:

En sekstenår gammel barnesoldat fikk familien sin utslettet i hjemlandet Uganda for tre år siden. Nå lever Nelson som illegal flyktning på gata i Oslo. Som barnesoldat fikk han navnet Hodejeger, jobbens hans var å jage og drepe dessertører, noe som har bringet han til Norge. Her skal han ta livet av to unge offiserer som har rømt fra krigen i hjemlandet.

Samtidig har også Nelson egne hevnplaner og han er utslitt og desperat. Men så møter han Roxanne og Arta. Begge jentene har en dramatisk historie bak seg. Dette er et møte som endrer alle tre for alltid. Det gir Nelson en plass i verden.

«En plass i verden» er en voldsom historie om et savn, svik og en rotløshet som er vanskelig å forstå. Men med hjelp fra Newts oppslukende språk og fortellingen om Nelson, Roxanne og Arta, blir det vanskeligere å gå gatelangs i hovedstaden, uten å bry seg. «En plass i verden» er en bok til ettertanke.

Om forfatteren:

Mette Newt er en profilert ungdomsbokforfatter, som ikke er redd for å ta opp betente og brennbare temaer i sine bøker. Det har hun helle rikke vært når hun skrev denne boken.

Kilde:

Aschehoug.no

Her kan du lese flere

Litt.klikk


Mer litteratur i

Neste Klikk

:

Litteratur
Litteraturanmeldelser
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker

ABC.Startsiden.no:

Litteratur

De tyve siste forfatterene i Litt.klikk:

Olaug Nilssen: «Få meg på for faen»
Aasne Linnestå: «Utland»
Agnar Lihus: «Skogen er grønn»


Arne Svingen: «Pøbelkomiteen»
Øyvind Holen: «Groruddalen - En reiseskildring»
Øyvind Hånes: «Pirolene i Benidorm».
Jon Michelet: «Thygesen - fortellinger»
Elisabeth Eide: «Å finne deg igjen»
Tor Åge Bringsværd: «WEB - Betroelser om en truet art»
Frank Hiis: «Slik står det skrevet»
Jan Mehlum: «Din eneste venn»
Chris Tvedt: «Rimelig tvil»
Gabriel Michael Vosgraff Moro: «Autobahn»
Hans Petter Blad: «De nyskjerrige».
Levi Henriksen: «Bare mjuke pakker under treet»
Rune Salvesen: «Pur morgen»
Edy Poppy: «Anatomi. Monotoni»
Thomas Framnes: «Kvinnen som ikke likte sjokolade»
Øystein Hauge: «Fotografi som dansar»
Sveinung Mikkelsen: «Snusk»


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus