En høyst lidenskapelig regissør
- Du må være ganske så tykkhudet for å kunne leve av et kreativt yrke. Det er alltid folk der ute som er klar til å kritisere deg, forteller Hollywood-regissør Roger Donaldson meg med et alvorlig blikk under mitt møte med ham på toppen av Grand Hotel.
Og akkurat dette burde Donaldson vite alt om. Regissøren som opprinnelig kommer fra Australia, har blant annet fått Tom Cruise til å sjonglere drinker i «Cocktail», skremt Pierce Brosnan med voldsomme vulkanutbrudd i «Dante's Peak», og utsatt menneskeheten for verdens mest sexy romvesen i «Species».
Med et så variert nedslagsfelt er det ikke fritt for at prosjektene hans har blitt utsatt for sin del av både ros og slakt.
Kranglet med Hopkins
Donaldson er i Oslo for å snakke om «En høyst uvanlig mann» («The World's Fastest Indian»). Filmen er basert på en sann historie om newzealenderen Burt Munro, en aldrende mann som drømmer om å sette fartsrekord på sin gamle motorsykkel. I hovedrollen finner vi Anthony Hopkins.
Hopkins takket ja til rollen til tross for at han og Donaldson hadde en kjempekrangel for nærmere tyve år siden, da de gjorde filmen «The Bounty» sammen.
- Etter «The Bounty» gikk jeg ut offentlig og sa at jeg aldri mer skulle jobbe med ham. Vi mislikte hverandre rett og slett sterkt. Jeg var nok nokså ufordragelig og umoden, og Hopkins drakk vel kanskje litt for mye, forteller Donaldson.
Det kan imidlertid virke som om uvennskapet ikke stakk så veldig dypt.
- Vi traff hverandre på et cocktailparty for noen år siden, og jeg ga ham en klem. Etter dette sendte jeg ham manuset til «En høyst uvanlig mann», og han elsket karakteren Burt Munro. Dermed var det gjort.
Begynte som dokumentar
Roger har lenge drømt om å få realisert dette filmprosjektet. Allerede på begynnelsen av sin karriere, i 1971, laget han en dokumentar om den eksentriske Burt Munro. Regissøren husker godt sitt første møte med Burt:
- Jeg og en kamerat kom til skuret hvor Munro bodde. Klokken var over ti om kvelden, men Burt holdt et svare leven og ville vise oss motorsykkelen sin. Naboene ropte på ham for å få ham til å være stille, men ettersom mannen var nærmere døv, så gikk ikke det noe videre inn på ham, sier Donaldson med et smil.
Sjarmerende drittsekk
I filmen får vi se at Burt kommer seg fra fra New Zealand til Utah og Bonneville i USA der han i godt voksen alder i 1962 setter fartsrekord på streamlineren. På veien møter han en rekke mennesker som alle blir sjarmert og berørt av den nesten 70 år gamle mannen.
- Munro var en svært sosial og sjarmerende person. Han hadde rett og slett en utrolig positiv innstilling til livet. Det var umulig å treffe ham uten å bli inspirert av hans ukuelige optimisme. Han var også litt av en pikenes Jens.
Donaldson utelukker imidlertid ikke at Munro kunne være en vanskelig person å leve sammen med.
- Det kan nok ikke alltid være like lett å ha en person med en så besettende interesse tett på seg. Han skilte seg fra sin kone, bodde i et skur og var svært eksentrisk. Han kunne nok være litt av en drittsekk. På mange måter er Munro en type person som man synes det er fantastisk å møte, men som man kanskje ikke ville hatt som sin egen far, forteller han.
Intet alternativ
Donaldson er en ettertraktet regissør, og innrømmer at han kom til Oslo med kofferten full av nye manuskripter som han ikke engang har hatt tid til å se på ennå. Men han gleder seg allerede til neste film.
- Å leve av kreativiteten er som sagt hardt, men for meg finnes det ikke noe alternativ. Å lage film er noe jeg rett og slett må gjøre, avslutter Donaldson.
«En høyst uvanlig mann» har premiere på norske kinoer fredag 17. februar.