Geisha

Hollywood simpelthen elsker eksotiske kulturer. Gi oss noen stolte samuraier, en dans med vise indianere, eller vent ... hva sier du til noen skikkelig heite geishaer?

Så lenge det ser lekkert ut er det ikke så nøye med innholdet i historien. Eller autentisiteten for den saks skyld. Dette er iallefall tilfelle i filmen «Geisha», som er akkurat like nydelig som orkideen du plukket opp på kjøpesenteret, eller silke-kimonoen du nettopp kjøpte på H&M.

Kinesere på engelsk

«Det er jeg som er den peneste geishaen» «Næhæ, det er meg det!» (Foto: Foto/Copyright: Sony Pictures Release International)

Hovedrollene i filmen er besatt av en rekke kinesiske skuespillere (jada, historien er satt i Japan - men japaner eller kineser- hvem ser vel forskjell på de derre «der nede»?) som snakker gebrokkent engelsk med akkurat en sånn type aksent som Hollywood har lært oss at asiater bruker (tenk Mr. Miyagi i «Karate Kid» wax on wax off).

«Yooou arre! To beecome! Geiisshhha!», blir hovedpersonen fortalt tidlig i filmen. Og vi i publikum har vel ikke annet å gjøre enn å bli med på den to og en halv time lange ferden.

Ekstrem forvandling

Historien er basert på bestselgeren «Memoirs of a Geisha» som kanskje noen av dere har lest. Den blendende vakre Sayuri går igjennom en ekstrem forvandling fra tilværelsen fra fattig fiskerjente til å bli en av historiens mest berømte geishaer.Det er mulig du liker «Geisha» dersom du likte:
•

Den siste samurai

•

The Phantom of the Opera

Men, som du nok har forstått er ikke veien mot målet akkurat en dans på riskaker. Sayuri må kjempe så chopsticksene flyger mot den onde, vakre og svært sjalu Hatsumomo for å få en posisjon her i verden. Det er nemlig ikke bare bare å ha to vakre geishaer under samme tak.

Resultatet er omtrent som å se en episode av «Americas next Top Model» bare at alle går med kimonoer. Spydige kommentarer flyr, det baksnakkes om seksuell moral og kjærlighetsforhold blir sabotert.

Pretty geisha

Sayuri prøvde sitt aller beste for å komme videre i «Dansefeber». (Foto: Foto/Copyright: Sony Pictures Release International)

Foruten denne konstante såpeopera-aktige catfighten er nemlig Sayuri lidenskapelig opptatt av å kapre mannen i sitt liv, nærmere bestemt kjekkasen kjent som «The Chairman». En kjærlighetshistorie som i beste fall føles ukomfortabel.

For selv om geishaer på ingen måte blir framstilt som prostituerte, så handler det jo tross alt om betalte tjenester her. Sayuris forhold til den åpenbart gifte mannen som omgir seg av betalt «selskap» gir assosiasjoner til både «Pretty Woman» og det som verre er.

Vakre bilder

Tiltross for til dels enorme manussvakheter og et ufattelig karikert persongalleri så skal det sies at «Geisha» har sine gode sider. Den ser rett og slett veldig bra ut.

Det er «Chicago»-regissør Rob Marshall som står bak filmen og dermed skulle det være nok glitter og stas til å underholde de i publikum som lar seg forføre av vakre bilder og masse «stæsj».

Men når det kommer til kulturelt innhold og innblikk i andre folkeslags historikk er dramaet omtrent like eksotisk som en pakke med «Mr. Lee»-nudler.