Bloggere tar makten?

Har du ikke noe å melde, så har du ikke noe å melde. Dette gjelder enten mediet kalles en blogg, en blugg eller en blagg, eller om du står oppå en melkekasse på torget og proklamerer dine tanker.

En blogg er ikke noe annet enn et medium. Det er ikke slik at folk blir noe klokere selv om de publiserer sine ord i en blogg. Nei, skit er skit, selv om det er pakket inn i fint papir.

Fritt frem for alle

Med innføringen av bloggen fikk vi senket brukerterskelen for å publisere tekst og bilder på nettet. Tidligere måtte vi beherske egne dataverktøy spesielt utviklet for å lage websider. Dette var lite egnet for hvermansen. Nå er det fritt frem for enhver. Men det er også bakdelen. For hver gode blogg du leser, blir du tvunget gjennom 100 ikke fullt så gode, og noen direkte dårlige.

Redaksjonell kamuflasje

Så hvorfor dette fokuset på blogg? VG, Dagbladet og en haug med andre medier har hypet bloggen i noen måneder nå. Hvorfor?

Motivene deres er nok flerdelte. Flere ganger har de trukket frem innlegg skrevet av bloggere og presentert dette som redaksjonelt stoff. Personlig synes jeg koblingen er litt problematisk. De kan bruke bloggere til å si de tingene de selv ikke kan eller tør si. Ved å trekke frem et tema skrevet av en blogger, har de ryggen fri ved at det er skrevet av en tredjepart, som ikke er et medlem av redaksjonen. Samtidig presenteres det i VG-drakt, og på den måten får de kreditt for noe som en ikke-ansatt har skrevet.

CBS satt på plass

Bloggere er redaksjonelt uavhengige, og sånn sett kan nok mediet som fenomen være et friskt pust i samfunnsdebatten.

I USA har bloggere vært en maktfaktor på den politiske arena. Blant annet ble TV-kanalen CBS tatt med buksa nede i forbindelse med en reportasje om George W. Bush sin militærtjeneste. Det var en blogger som oppdaget det CBS-journalistene selv ikke oppdaget: At memoene var forfalsket.

Men forfalskningene ble jo ikke oppdaget fordi denne personen var en blogger. Denne personen hadde noe på hjertet og visste noe du og jeg ikke visste. Tilfeldigvis brukte denne personen en blogg som ytringskanal. Sånn sett kunne denne personen like godt skrevet et leserinnlegg i en avis.

Må finne sin form

Samtidig har media et visst behov for sensasjonsmakeri, der bloggen trekkes frem som det nye store mediet der du og jeg kan si våre meninger. Enkelte, deriblant vår egen Paal Leveraas, har kalt fenomenet den 5. statsmakt. Foreløpig tror jeg de tar feil. Mediet er for ungt og ustrukturert ennå.

Men det er ikke godt å si hva fremtiden vil bringe. Det skjer spennende ting innenfor det vi kaller for brukerjournalisme, der skillet mellom journalister og lesere/brukere blir kortere, og der brukerne av en tjeneste i større grad er med som aktive bidragsytere. Wikipedia er kanskje det mest kjente eksempelet på en tjeneste som leverer brukerstyrt innhold.

Jeg tror vi står foran noen år med prøving, feiling og famling før vi etter hvert finner en form på det som fungerer.