by:Larm fortsetter å imponere

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dag to av by:Larm i Tromsø er avsluttet, og de musikalske kanonene er for alvor i ferd med å rulles ut!

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

The Low Frequency In Stereo: Verkstedet, Kulturhuset. 10.02.2006. 23.00


Haugesund-bandet The Low Frequency In Stereo ble dannet i 2001, har foreløpig gitt ut to album (nummer tre kommer i mars), og er kanskje et av våre aller mest spennende band!

Dette virket det som om publikum også var klar over, for det tok ikke lang tid før konsertlokalet var fylt opp. LFIS er i utgangspunktet et band innenfor den noe introverte sjangeren post-rock, men hvis jeg skal dømme etter gårsdagens konsert, er de i ferd med å utvide repertoaret sitt betraktelig.

Hanne Andersen i Low Frequency In Stereo (foto: Stig Henning Morken)Hanne Andersen i Low Frequency In Stereo (foto: Stig Henning Morken)

Her var nemlig de karakteristiske, sjangertro og dvelende instrumentalpartiene spritet opp med herlig, melodisk og groovende garagerock, mens vokalen til Hanne Andersen var mer fremtredende enn noensinne.

Jeg synes til tider det fungerte utrolig bra, og drevet fram av et aldeles suverent rytmisk fyrverkeri av en trommis (Ørjan Haaland), leverte
kvartetten noen strålende låter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rutinerte


Når band som The Low Frequency In Stereo kjører igang er det lett å se og høre at de har noen album bak seg, for de opptrådte meget rutinert og utstrålte en selvsikker spilleglede.

Fortsatt er det nok de langsomme og mer stereotypiske låtene som fungerer best (veldig bra), men stilendringen er utvilsomt et riktig skritt på veien til å gjøre musikken deres enda mer interessant.

Spennende femmer.


The White Birch: Verkstedet, Kulturhuset. 11.02.2006. 00.00


Etter å ha kikket litt på gladpopen til The Jessica Fletchers, var det klart for enda et uhorvelig kult band. Med årets beste norske album allerede i boks (det suverene «Come Up For Air»), er det vel liten tvil om at jeg var spent på hvordan de ville fikse liveformatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og la en ting være klart; dette var intet annet enn helt vanvittig bra!



Innholdsmessig snakker vi om atmosfærisk og harmonisk drømmemusikk med klare referanser til såvel jazzen, som akustisk pop og dronende rock. Legg til Ola Fløttums nærmest naivistiske og sarte vokal, kunne man ikke unngå å bli imponert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ola Fløttum (foto: Stig Henning Morken)Ola Fløttum (foto: Stig Henning Morken)

Spesielt var dette tilfelle med den monumentale og hysterisk vakre duetten «New Kingdom», som kanskje best kan sammenlignes med Motorpsychos mesterverk «The Golden Core» (fra «Timothy's Monster»). Progressiv rock kan vanskelig gjøres bedre eller være mer nyskapende enn dette!

Duvende


Som tilhører fikk jeg inntrykk av at musikken til The White Birch gikk i langsomme dønninger, og det var en bemerkelsesverdig flyt over det hele som gjorde meg bare glad og fornøyd.

Det samme kan også sies om musikerne, som ved siden av å trylle fram vellyd, åpenbart hadde det veldig fint underveis. Kanskje skjønte de at de var med på noe stort?

Det skjønte iallfall jeg.

Nydelige greier og toppscore avleveres med et takk for en herlig opplevelse.


Terroristene: Lillescenen, Kulturhuset. 11.02.2006. 01.00


Etter å ha overvært by:Larms suverent mest unødvendige konsert (Hurra Torpedo), ble kvelden avsluttet med en lykkepille av gigantiske proporsjoner!

Reggae med norsk tekst og voldsomt scenetekke var temaet, og etterhvert som bandet koblet grepet om publikum, skapte de en kjempeartig stemning som gjorde til at publikum koste seg storveis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

terroristene (foto: Stig Henning Morken)terroristene (foto: Stig Henning Morken)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selvsagt kan man argumentere for at Terroristene har en nokså begrenset musikalsk plattform, men de tøyer konseptet sitt akkurat så langt de klarer uten å tryne. I så måte er de et godt bevis på at man kommer langt med sjarm.

I tillegg er det nok en fordel å være en smule beruset, for tekster som inneholder tekstlinjer av typen «jeg elsker deg, du elsker meg, la oss alle elske hverandre» og «marijuhana gir deg slapp banana» har vel i utgangspunkte sin åpenbare begrensning.

Frukt og kløpinne


Nå er vel Tromsø ganske langt unna Kingston, men Terroristene gjorde likevel sitt ytterste for å skape sydlandsk stemning på Kulturhuset i natt.

Om det var frukten, røyken eller kløpinnen som gjorde utslaget er ikke så godt å si, men Terroristene var uansett i det gavmilde hjørnet. Jeg tviler vel sterkt på om publikum hadde så mye imot en slik avslutning på fredagskvelden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En artig og passe sterk firer.

Mer by:Larm i Neste Klikk:

BY:LARM 2006, Tromsø


Fin start på by:Larm
Musikk-sirkuset kommer til byen

BY:LARM 2005, Stavanger


Halv million til ukjent artist, 2005
Larm i Stavanger, 2005
Jeg erklærer meg herved som fan!, 2005
Prisdryss i Stavanger, 2005
Bør ikke P3 lage sin egen festival?, 2005
Norske by:Larm-utgivelser, 2005
Nå kan drøm bli virkelighet, 2005

BY:LARM 2004, Bergen


Larmen har inntatt Bergen, 2004
Larm og moro i Bergen, 2004
Alarmen går, 2004

BY:LARM 2003, Trondheim


By:Larm i Trondheim, 2003
Norsk er best - akkurat nå!, 2003
Kåt av Mohammed?, 2003
Prisdryss og alarm-moro 2003
Alarm-prisen 2003
Luftgitar - ikke for pyser, 2003

BY:LARM 2002, Kristiansand


Post-bylarm, 2002
«Corky» skapte rock!, 2002
Musikk møter øl, 2002