Jeg ønsker å være trendy i matveien

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mat trenger ikke være hyggelig så lenge man blir mett.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg ønsker å være trendy i matveien. Jeg vil lage alle rettene i kokeboken «Fra bambusskudd til gurkemeie». Jeg vil invitere mine nærmeste venner på middag og diske opp med den ene lekkerbiskenen etter den andre.

Butikkjeder til irritasjon



Men det er ikke lett når mine nærmeste butikker heter REMA, KIWI og COOP. De er prikk like alle som en.

Å entre en norsk matbutikk er som å gå inn i et varelager, der den lille plassen som er ment å være ledig, er opptatt med paller, esker og sekker. Personalet synes nemlig det er nødvendig å etterfylle hyllene midt på dagen, når alle kundene er til stede. Det er nesten som du forventer en truck rundt hvert hyllehjørne, eller pallehjørne som nok er en mer korrekt betegnelse.

Italiensk mat på fransk med indisk vri

Vi leser stadig at ulike typer mat er veldig, ekstremt in akkurat nå for tiden. En periode var det italiensk mat som var et must. Fransk kjøkken har også vært i vinden, og det samme gjelder indisk.

Selv har jeg kokebøker fra alle verdenshjørner, der du kan lage mat av hester, kyr, rotter og svensker. Ingrediensene har navn som pimpernell, salvie, kokosnøttflak, Fourme D' Ambert, kiwano og chateaubriand. Hvordan jeg skal få ta i disse matvarene (om det er det det er), er meg en gåte, når KIWI nedi gata her ikke selger biff engang. De har kjøttdeig og nakkekoteletter, og det er stort sett det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Har dere indrefilet?, spør jeg.
- Indrefilet? Hmm…, sier ungjenta på 17 som har fått ett kvarters opplæring, og som ikke klarer å skille kneippbrød fra kokemalt kaffe.

De er like, alle kjedebutikkene. De har det samme utvalget, eller mangel på sådan. Er du så uheldig å spørre etter rødvinspølse får du til svar at de ikke selger vin. - Men har du forsøkt polet på Oslo City?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

HÆ?

En tilfeldig valgt oppskrift fra boken «Fra bambusskudd til gurkemeie», som jeg i et bevisstløst øyeblikk kjøpte meg, har oppskriften på en rett som blant annet inneholder følgende ingredienser:
- 100 g vermicelli
- 50 g «wood ears» eller «black fungus»
- 3 ss oyster sauce (hvorfor bruke det norske uttrykket «østerssaus» nå du kan være international og si «oyster sauce»?)
- 1 pakke vårrullflak

Jeg vet ikke hva ordene betyr engang, og langt mindre hvor jeg skal få ta i det. Ok, så vet jeg hva de betyr, men jeg aner fremdeles ikke hvor jeg kan kjøpe «wood ears». Og jeg bor midt i tjukkeste Oslo.

Da har de det langt verre, de som ikke bor i byer. Hvordan i all verden klarer de å skaffe seg biff, fersk sopp, risnudler, eller hva det nå måtte være. REMA har norgesherredømme også på småstedene, og de har jo ikke annet en kjøttdeig og nakkekoteletter. Ferskvarer er jo umulig å få tak i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hygge er bortkastet tid

Atmosfæren i butikkene er borte. Det lukter ikke lenger nykvernet kaffe eller nygrillet kylling. Butikkene har blitt kliniske, og er ikke steder der du går for å ha en hyggelig stund. Mat er noe du MÅ ha, og vi trenger ikke kose oss når vi skal handle, synes å være tanken.

Hope in a hanging snore


Heldigvis har jeg en butikk i nærheten som har skjønt akkurat dette. De gjør handlingen til en behagelig og positiv opplevelse, der det strømmer musak-musikk ut av høyttalerne og nygrillet kylling lyser i mot deg straks du kommer inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Atmosfæren er hyggelig, betjeningen likeså. At de i tillegg vet hva de snakker om, trekker ikke ned. Butikken er full av gode lukter og blide mennesker, og det å handle mat er rett og slett en hyggelig opplevelse. Selvsagt gjør de ikke alt dette for å være snille. De vet at når jeg blir i godt humør så legger jeg igjen mer penger i butikken deres. Og det er greit for meg.

Men det er fåtallet som er så heldige som meg å ha en slik butikk i nærheten. De fleste andre har bare REMA, KIWI og de der, og de må se langt etter selv den enkleste ting som en liten indrefilet. Å få kjøpt fersk sopp, som ikke er sjampinjong, fremstår som en uoverkommelig oppgave.

Mat er liksom ikke noe hygge i Norge, bortsett fra i helgene. En undersøkelse, og gjengivelsen må tas med en klype salt, siden jeg tar det fritt etter hukommelsen, konkluderte med at nordmenn var de som satt kortest ved middagsbordet i Europa. Italienerne tronet på topp med 45 minutter, mens nordmenn hadde jumboplassen med sine 15 minutter.

… og det sier vel litt om hvordan vi ser på hverdagsmaten: det trenger ikke være så hyggelig bare man blir mett?