Irriterende om Statskirken

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stat-kirkeutvalget hopper glatt bukk over verdispørsmål når utvalget nå anbefaler at stat og kirke delvis skiller lag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stat - kirkeutvalget har nå lagt frem sin innstilling om forholdet mellom stat og kirke.

Utvalgets flertall på 18 medlemmer anbefaler at dagens statskirkeordning oppheves, og at det etableres en ny kirkeordning for Den norske kirke.

Utvalgets mandat gikk ut på å gi beslutningstakere grunnlag for å treffe beslutning om statskirkeordningen skal videreføres, reformeres eller avvikles. Mandatet la til grunn at Den norske kirke fremdeles skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Det mest bemerkelsesverdige med innstillingen, er det tilnærmede fravær av verdispørsmål. Jeg savner de prinsipielle diskusjonene rundt temaer som:

  1. Er det riktig av staten å favorisere tro?
  2. Bør staten (og kongen) forholde seg offisielt nøytrale til tro?

I en stat er alle borgere like sett fra statens ståsted. Det betyr at ingen skal favoriseres fremfor noen andre, og alle borgere skal i prinsippet likebehandles. Statskirken og dens medlemmer har, som Norges offisielle kirke, i mange år hatt en særstilling i Norge. Kirken har vært beskyttet av et eget lovverk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg hadde håpet at dette lovverket skulle falle nå, men istedenfor å ta de ti skrittene som er nødvendige for å skille stat og kirke, har utvalget kun gått to skritt frem.

Ifølge utvalget skal Den norske kirke fortsatt gis en særlig tilknytning til staten gjennom en kirkelov gitt av Stortinget. Flertallet anbefaler at denne kirkeloven utformes som en kortfattet rammelov og forankres i en grunnlovsbestemmelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flertallet mener at en lovforankret folkekirke ivaretar stillingen som Den norske kirke har i landets historie og understreker kontinuiteten mellom nåværende og ny kirkeordning.

Det er lett å tro at utvalget ikke har hatt det motet som skal til for å foreslå et fullstendig skille mellom stat og kirke. Istedenfor lander vi på en irriterende mellomløsning, og vi er dermed ennå ikke ferdig med stat/kirke-diskusjonen. Målet må være et fullstendig skille - derfor må diskusjonen fortsette. Det betyr mange flere år med de samme diskusjonene.

Det er prinsipielt betenkelig og uakseptabelt at utvalget anbefaler at Den norske kirke fremdeles skal ha en særstilling og en egen beskyttelse gjennom et eget lovverk.

Hele spørsmålet om stat og religion koker ned til:

  1. Staten bør ikke ha et religiøst ståsted
  2. Alle borgere skal behandles likt
  3. Ingen religioner eller trosretninger skal favoriseres fremfor andre
  4. Det finnes ingen religion som er den riktige

… og det er nettopp det som er det triste: Staten definerer fremdeles hva som er det rette livssynet.