Torun Eriksen: «Prayers & Observations»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pen og halvglatt taffel.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Torun Eriksen, «Prayers & Observations»

(Jazzland Recordings/Universal)

Torun Eriksen er et relativt ubeskrevet blad for meg, men da hjelper det iallfall at en kapasitet som Bugge Wesseltoft har beskrevet henne som en av de største vokaltalentene her hjemme.

Slikt skaper forventning, men så må en slik beskrivelse også ses i sammenheng med at Wesseltoft er Eriksens produsent.

Nuvel, i stedet for å henge seg opp i kredibilitet og dobbeltmoral, er det kanskje mer interessant å finne ut hvorvidt Torun Eriksen er så flink som det påstås hun er.

Joda


Eriksen er flink hun, og synger med en naturlig og nesten florlett auroritet seg gjennom et album som består av alt fra standard taffeljazz og silkemyk pop, til småkul soul og sår country.

En fin spennvidde med andre ord, og hun får det nok aller best til på albumets første halvdel. Åpningslåten «Joy» glir avgårde i småpent jazztempo, mens «My Boys» er snurrig og latino-inspirert jazz med et lite innslag av kosepop.

Deretter skyves lytteren over i albumets to sterkeste spor. Først ut er den smektende soulfunk-låta «Way to Go», som først og fremst kan skilte med et aldeles ypperlig refreng.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På «Song Of Sadness» har Eriksen fått med seg en opplagt Paal Flaata, og med hjelp fra steelgitaren til Lars Håvard Haugen (Hellbillies), har de snekret sammen en vakker og sår liten duett.

Stopp


Med unntak av den noe orkestrerte «Featuring Youth», består av resten av albumet av lite originale komposisjoner som har store problemer med å feste seg i minnet til meg som lytter.

Det glir like kjapt ut som det snek seg inn, og det blir i all hovedsak både for pent og for kjedelig!

Det virker som særpreget uteblir, mens den glatte og intetsigende taffeljazzen gjør store framskritt og tar etterhvert over lydbildet fullstendig («The Sky From Where I Live», «This Is Real», «Tired», «Saviour»).

Men for all del, det er de som liker denne type karakterløs musikk, og for disse må andre halvdel av «Prayers & Observations» være det reneste paradis.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pen stemme


Det er liten tvil om at Torun Eriksen har en fin stemme, og at hun med årene kanskje vil utvikle denne til å bli enda bedre. Personlig hadde jeg gjerne sett den noe mer rufsete.

Som album er «Prayers & Observations» ganske så ujevnt, der første halvdel fullstendig overskygger resten av plata. Det er bare så synd at det er slutten man sitter igjen med og husker (eventuelt ikke husker).

En svak og en smule intetsigende firer.
Torun Eriksen kommer fra Telemark, og har sin bakgrunn fra blant annet gospelkor. Platedebuten kom med albumet «Glittercard» i 2003, som mottok mange hyggelige tilbakemeldinger.

Eriksen opererer i et grenseland mellom jazz, country, soul og pop, og blir av kjennere (Bugge Wesseltoft m.fl.) ansett som en av de mest spennende vokalistene i Norge i dag.


Låter:


1. Joy
2. My Boys
3. Way to Go
4. Song of Sadness
5. Featuring Youth
6. The Sky From Where I Live
7. Stories
8. This Is Real
9. Tired
10. Saviour

Spilletid:

45.09

Torun Eriksen: Hjemmeside

Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:


Musikk
Musikkanmeldelser