Mennesket - toppen av kransekaka?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil mennesket utvikle seg videre, eller er vi blitt perfekte?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag skal vi snakke om mennesker, neandertalere og bittelitt om aper. Ja, Galapagos nevnes også, faktisk.

Du har kanskje allerede fastslått at vi snakker om «Jeg lurer på»-spalten. Dersom du lurer på noe, er det bare å sende meg en epost. Når du sender inn epost med spørsmål, ber jeg deg om

ikke

å endre på emnefeltet.

Vi har en leser som har følgende på hjertet:

Det er fastslått at vi stammer fra apene, men er det forsket på hvordan menneskerasen vil utvikle seg videre?

Er det trolig at vi over lengre tid vil endre oss så mye at arten kvalifiserer til et nytt navn? Altså,noen som stammet fra menneskene

.

Dette var kinkige saker, og som vanlig måtte jeg be om hjelp, og vel så det.

Heldigvis fikk jeg tak i Lutz Bachmann, forsker ved Naturhistorisk museum. Spesialområdet hans er hvordan genetisk informasjon endrer seg over tid.

- Det kan sikkert forventes at vi vil forandre oss over tid. Ut fra evolusjonshistorien kan vi anta at vi om for eksempel 500 000 år har nye arter som stammer fra mennesker. Men dette kan ikke under noen omstendighet svares presist på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det finnes flere situasjoner der det dannes nye arter på basis av en felles stamart. Geografisk isolasjon er en slik situasjon. Hvis vi tar Galapagos som eksempel så har både fauna og flora forandret seg over tid på grunn av geografisk isolasjon.

- Det er vanskelig å tenke seg at dette kan skje mennesket, siden vi er så ekstremt mobile i dag. Men det er likevel ikke sikkert at vi kommer til å fortsette å være mobile i fremtiden. Det kan oppstå situasjoner der mennesker kan bli geografisk isolert, og siden vi er en biologisk art på lik linje med andre dyr, vil det være de samme mekanismer som gjelder på oss, som for eksempel på Galapagos. Det er ikke sannsynlig at dette kommer til å skje, men heller ikke utenkelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har fått mindre og mindre hår. Er det trolig at vi vil miste alt?

- Det kan jeg rett og slett ikke svare på. Det er ikke usannsynlig at så skjer, men jeg kan ikke spå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blir vi mer intelligente?

- For det første: det avhenger helt og holdent av hvordan man definerer intelligens.

- Dersom vi sammenligner oss med andre primater så har vår hjernen andre ferdigheter og evner enn for eksempel sjimpansjers hjerner. Vi har ikke bruk for den samme funksjonaliteten. Biologisk sett må intelligens ses i forhold til samme art. Vi kan ikke sammenligne mennesker og hunder, for eksempel. Vi vet også at hjernefunksjoner kan endre seg over tid, men det er altså vanskelig å spå fremover.

- For å bruke et eksempel: Det formidles mye mer kunnskap på skolen i dag enn bare for 20 år siden. Dette klarer mennesker i dag fint å absorbere. Men det betyr ikke at mennesker var dummere for 20 år siden. Med de samme forutsetningene som oss, ville de klart seg akkurat like godt som mennesker i dagens skole. De hadde akkurat like gode forutsetninger for å lære noe i 1910 som i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvordan det stod til for 10 000 år siden vet vi lite om. Det blir bare antakelser.

Har vi noen «brødre eller søstre» som også stammer fra apene?

- Det er jeg ærlig talt ikke 100 % sikker på. Vi, altså Homo sapiens, stammer fra Homo erectus. Men vi stammer ikke direkte fra dem - det er noen mellomledd mellom apene og oss. Det er fortsatt en diskusjon om neandertalerne utgjorde et mellomledd mellom apene og oss.

- Dersom de ikke var et mellomledd - var de egen evolusjonslinje som forsvant, var de en egen art eller underart, eller var de en geografisk variant? Disse spørsmålene står fremdeles ubesvart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Neandertalerne fantes i Europa og den vestlige delen av Asia. Det er antatt at de første neandertalerne så dagens lys for rundt 500 000 år siden. Det moderne mennesket kom mye senere til Europa, og det er en viss diskusjon om de to artene levde parallelt. Geografien spiller en rolle her.

- Om vi ser på Tyskland så ser det ut til at neandertalerne levde først, og så kom det moderne mennesket. I Frankrike og Spania har vi funnet spor etter de yngste neandertalerne, og dersom neandertalerne noensinne har levd parallelt med mennesket, måtte det ha vært i Frankrike eller Spania.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er også funnet spor etter neandertalere i Midtøsten. Det finnes flere funn som indikerer at de levde på samme tid som mennesket. Det avhenger imidlertid av hvordan man ser på det: er 5000 år samtidig i evolusjonssammenheng? Uansett om de levde samtidig eller ikke, så betyr ikke det at de kjente til hverandre.

Hvorfor døde neandertalerne?

- Her finnes det flere ulike teorier. En teori sier at vi var to ulike raser og at vi levde i konkurranse, og at mennesket var bedre tilpasset miljøet. Mennesket «vant» dermed.

- Andre tror at mennesket og neandertalerne blandet seg, og at neandertalerne som egen art døde ut.

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål

.