SVs problem

SVs store utfordring er seg selv.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


Sosialistisk Venstreparti kan ikke uten videre sammenlignes med de andre partiene på Stortinget. Lengst fra står kanskje Fremskrittspartiet. FrPs Carl I. Hagen har i mange år vært partiets ubestridte leder. Han har i stor grad VÆRT Fremskrittpartiet, og han har styrt partiet med hard hånd.

Som en stabel med sprikende staur


I motsetning til FrP, har SV en desentralisert maktstruktur. Lederen i SV har ikke like stor makt som i andre partier, og kravene som stilles til en SV-leder er helt annerledes enn de krav som stilles til en leder i Arbeiderpartiet. Grasrota står meget sterkt i partiorganisasjonen, der de sterke meningene sitter tett som gress. Å styre dette partiet i regjeringsposisjon vil kreve sin kvinne av Kristin Halvorsen. Politisk redaktør Arne Strand i Dagsavisen mener at lederen i SV er mer å betrakte som en tillitsvalgt enn en leder.

SV har i mange år vært preget av forskjellige interesser, interne stridigheter og ulike fraksjoner. Mye av partiledelsens energi må brukes til å skape aksept og ro i egne rekker, for det er liten tvil om at uenigheten og splittelsen internt er en reell utfordring for partiledelsen. Dette gjelder spesielt nå som partiet sitter i regjering. SV er et opposisjonsparti som ikke er like godt egnet i posisjon.

Historien har vist at Kristin Halvorsen er kapabel til å løse denne oppgaven. Hun gjorde en formidabel jobb i forkant av valget, da hun fikk aksept for at SV skulle søke regjeringsmakt. Dette står i skarp kontrast til den dårlige valgkampen og det elendige valgresultatet som ga en total oppslutning på 8,8 % av stemmene. Dette ga en nedgang på 3,7 prosentpoeng siden stortingsvalget i 2001.

Et parti med en så strek grasrot som SV har, vil før eller senere støte på store problemer i enhver regjering, enten det er en flerpartiregjering eller en mindretallsregjering. Og det er nettopp her hovedproblemet ligger - Kristin Halvorsen må navigere i et vanskelig regjeringsfarvann, samtidig som hun må sørge for å ha sin egen partiorganisasjon i ryggen. Det kan vise seg vanskelig.

Manglende regjeringserfaring

SV har ingen regjeringserfaring overhodet. Arbeiderpartiet har mye regjeringserfaring, men det er første gang de sitter i en flerpartiregjering. Disse to faktorene kan vise seg å bli hovedutfordringen for koalisjonsregjeringen mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Samarbeidet forutsetter at alle partier må svelge en del kameler. Siden grasrota er så sterk i SV, kan det vise seg å bli et problem.

Nedgang på partibarometrene

Høyre er i krise for tiden. Dette skyldes det katastrofalt dårlige valget etter fire år i en mindretallsregjering sammen med Venstre og KrF. Alle tre regjeringspartiene var bundet på hender og føtter i lojalitet til de andre to partiene. Først måtte de hestehandle internt før de gikk til Stortinget for å kompromisse igjen. Fullt så ille blir det ikke for dagens regjering. Siden de sitter i en flertallsregjering, slipper de å søke støtte i Stortinget i samme grad som den foregående regjeringen måtte.

Men likevel har regjeringstiden satt sine tydelige preg på SVs oppslutning. Det er lite trolig at denne vil bli noe særlig høyere mens de sitter i regjering.

Skattetabben

«Mer skatt til de høytlønte» har i alle år vært en av SVs viktige saker. Derfor fremsto det som klønete og amatørmessig at nettopp de høytlønte fikk størst skattelettelser i siste statsbudsjett. Det viser at det er et stykke mellom liv og lære - også for SV. For ikke å tape ansikt og troverdighet, er det tvingende nødvendig at de skjerper inn dette i det neste statsbudsjettet.

Demonstrasjonstabben

Sentrale SV-ere demonstrerte i november i fjor utenfor Stortinget mot sin egen regjerings vedtak om å sende norske jagerfly til Afghanistan. Blant demonstrantene fant vi Ole Gunnar Ballo, Heidi Sørensen og Inga Marte Thorkildsen. Dette må SV få slutt på. Det får være grenser for demokrati. Et parti kan ikke si både ja og nei utad.

Israel-tabben

Oppfordringen til boikott av israelske varer ble enstemmig vedtatt av SVs sentralstyre i august i fjor. Kristin Halvorsen uttalte at hun støttet denne boikotten.

Hun kan ikke på den ene siden mene at Israel og israelske varer skal boikottes, og samtidig sitte i en regjering som ikke støtter slike syn. Utad representerer hun først og fremst regjeringen, og hvis det viser seg å være et problem i forhold til partiorganisasjonen, bør hun ta konsekvensen av dette og trekke hele partiet fra regjeringen.

Øystein Djupedal

Øystein Djupedal er en mediebevisst politiker som vet å snakke i store bokstaver og overskrifter. Pressen følger Djupedal med haukeblikk etter at han har kommet med den ene ugjennomtenkte uttalelsen etter den andre.

Det som skapte mest storm var at han ønsket å fjerne bordbønnen i skolen. Denne uttalelsen resulterte i overleveringen av 15 000 underskrifter mot dette.

Stormen mot Djupedal fortsatte da han ville fjerne friskolene. Riktignok var dette helt i tråd med regjeringens politikk, men bråket skyldes at Djupedal trakk inn konsesjoner gitt av den forrige regjeringen.

Dette vil antakelig føre til at mange taper penger, og forhåpentligvis resulterer dette i en rettssak. Ikke fordi at SV «bør tas», men fordi at det er viktig å stadfeste at regjeringen ikke kan skalte og valte som de vil.

Olje- og gass i nord

Snøhvitfeltet er lansert som det store prosjektet som kan redde Finnmark. Prosjektet vil gi mange hundre arbeidsplasser, og Hammerfest er basen for det som omtales som det nye store gasseventyret.

Snøhvitutbyggingen forutsetter byggingen av et gasskraftverk på Melkøya i Finnmark. Dette strider mot SVs politikk, og de har ønsket å stoppe Snøhvit-utbyggingen fordi miljø- og ressurskonsekvensene vil bli for store.

Hva nå?

Det er lite trolig at SV sitter stortingsperioden ut. Stridighetene og uenigheten er for store. SVs holdning til Snøhvit kan vise seg å utgjøre tungen på vektskålen, og det er vanskelig å tenke seg at SV kan støtte en gassutbygging i nord.

Det er grenser for hvor mange kameler partiet kan og bør svelge.

Personvernpolicy