Tortoise and Bonnie «Prince» Billy: «The Brave And The Bold»

Ujevnt samarbeid mellom kritikerfavoritter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tortoise and Bonnie «Prince» Billy, «The Brave And The Bold»

(Domino Records/Playground)

Såkalte supergrupper er et fenomen musikkverdenen er nødt til å leve med, og man kan nok alltids spørre seg om motivasjonen bak slike konstellasjoner.

I enkelte tilfeller kan det nok være rene kommersielle hensyn som styrer skuta, men suksesshistorier som Cream, Crosby, Stills, Nash & Young og Audioslave er vel god nok grunn til å godta konseptet.

Hele poenget med denne type grupper er vel at man får noe nytt og spennende som resultat, og i så måte hadde Tortoise og Bonnie «Prince» Billy oddsen på sin side. Bare det å pare et av verdens mest interessante og kompetente band med en av de skeiveste vokalistene burde borge for interessante produkter.

Coverlåter


Nå består vel og merke «The Brave And The Bold» utelukkende av coverlåter, og lytteren blir sånn sett frarøvet muligheten til å få servert unike komposisjoner (som nok hadde vært det beste).

Men nå er tross alt det viktigste at Tortoise og Bonnie «Prince» Billy har fått jobbe sammen, og de viser gjennom 10 låter et voldsomt spenn i musikalske retninger.

Noe blir åpenbart for ustrukturert og bråkete («Crave É Canela», «It's Expected I'm Gone», «That's Pep»), men gjengen viser med en vindskeiv versjon av Elton Johns «Daniel» og synthrockversjon av «Love Is Love» (Lungfish) at de fungerer sammen.

Juvel


En klagende versjon av Bruce Springsteens «Thunder Road», den nedtonede «Pancho» og den harmoniske «The Calvary Cross» (Richard Thompson) er ytterligere med på å bygge opp under det faktum at Tortoise og Bonnie «Prince» Billy utvilsomt kan sine saker.

Aller best er likevel en helt fantastisk versjon av Woodstock-heltinnen Melanies «(Some Say) I Got Devil».

En låt så sår og slepen at den omtrent på egenhånd rettferdiggjør kjøp av dette albumet.

Kvalitet


På forhånd hadde jeg vel mest tvil om egenskapene til Bonnie «Prince» Billy i dette prosjektet, men han imponerer vel så mye som Tortoise, og har en klagende og sår vokal som står seg meget godt i denne sammenhengen.

Som album mener jeg «The Brave And The Bold» er litt for ujevnt kvalitetsmessig til at det kan oppnå noen voldsom status, men at det likevel innehar elementer som viser storheten til de involverte.

Bra firer.
Kritikerfavorittene Tortoise og Bonnie «Prince» Billy har slått sine lanker sammen og laget albumet «The Brave And The Bold», som i sin helhet består av coverlåter.

Det Chicago-baserte instrumentalbandet Tortoise ble etablert i 1990, og har siden den selvtitulerte debuten «Tortoise» i 1994 gitt ut totalt seks album. Størst popularitet opplevde de kanskje i etterkant av det banebrytende albumet «TNT» i 1998. Musikalsk sett opererer de i skjæringspunktet mellom improvisert jazzrock og postrock.

Will Oldham, eller Bonnie «Prince» Billy som han som oftest kaller seg i disse dager, er en særdeles produktiv kar. Platedebuten skjedde i 1993 (under navnet The Palace Brothers sammen med enkeltemedlemmer av Tortoise), og mannen har i løpet av årene gitt ut en drøss med album under forskjellige alias.

Selv om navnene hans endrer seg ganske ofte, holder han seg vanligvis innenfor sjangrene country, americana, folk og singer-songwriter.


Låter:


1. Crave É Canela (Milton Silva, Campos Nascimento, Ronaldi Ribero Bastos)
2. Thunder Road (Bruce Springsteen)
3. It's Expected I'm Gone (Mike Watt)
4. Daniel (Elton John)
5. Love Is Love (Lungfish)
6. Pancho (David Hanner)
7. That's Pep (Mark Allen Mothrsbaugh)
8. (Some Say) I Got Devil (Melanie Safka)
9. The Calvary Cross (Richard Thompson)
10. On My Own (Quix*o*tic)

Spilletid:

39.48

Tortoise: Hjemmeside
Bonnie «Prince» Billy: Hjemmeside

Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:


Musikk
Musikkanmeldelser


Personvernpolicy