Minor Majority: «Reasons To Hang Around»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Minor Majority, «Reasons To Hang Around»
(Big Dipper/Sonet)
Kommer 2006 til å bli det året da Minor Majority blir virkelig store?
Spørsmålet må kunne sies å være mer enn relevant, for det er nå de har sjansen til å bli allemannseie.
Mye er allerede på plass, men det viktigste er at de synes å være et band i rett utvikling; lydbildet deres er rikere, låtkvaliteten er sterkere og frontfigur Pål Angelskår har lagt flere alen til sin vokale vekst.
På et generelt grunnlag kan man vel konkludere med at kvaliteten på utgivelsene deres har en vanvittig interessant utvikling, og muligheten synes å ligge vidåpne for denne gjengen.
Men dette er også avhengig av at de fortsetter å levere varene.
Variert og elektrisk
Etter å ha hørt «Reasons To Hang Around» en rekke ganger, kan jeg iallfall si at det er det klart mest ambisiøse albumet fra Minor Majority så langt.
Dette gjelder hovedsakelig låtmessig, og da særlig hvilken måte bandet (med Pål Angelskår i spissen) har valgt å sy sammen låtene på. Der de tidligere konstruerte det aller meste rundt vokal og gitar, integrerer de i langt større grad andre instrumenter i komposisjonene.
Dette kommer blant annet til uttrykk på låter som «Come Back To Me», «Alison», «You Were Saying» og «Let The Night Begin», som hver for seg inneholder alt fra vakre strykere, country-temaer og herlig banjo-klimpring til harmonisk taffelpop og liflig piano.
Til tross for at Angelskår leverer storveis vokal på «You Were Saying», er det likevel orkesterte låter som den vakre «As Good As It Gets» og Neil Young-inspirerte «No Particular Girl» (komplett med Ohio-introen) som imponerer mest.
Her tar de vare på de harmoniske elementene i musikken sin, samtidig som de presser på med en avmålt dose tempo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Tøff perlepop med andre ord.
Av andre elementer, kan det virke som om bandet har jobbet mye med klanger og hvordan disse skal passe til deres hamonisk baserte lydbilde. Her må det sies at de i stor grad har lykkes, og den økte instrumenteringen bidrar til å gjøre låtene mer interessante.
Gamle gode Minor
Selvsagt har bandet ikke glemt hvor de kommer fra, og med spor som det stemningsfulle «Don't Say You Love Me», folk-inspirerte «There Will Come Another» (litt voldsom amerikansk-engelsk kanskje?) og den pene duetten «Keep Coming Around» (med Maria Solheim) viser de at den akustiske visepopen fortsatt er intakt.
Mye bra å ta tak i, men bedre skal det like fullt bli!
I det albumet er i ferd med å avsluttes, utsettes lytteren for den såre enkle pianoballaden «The Long Way Home» og den akustiske perlen «What You Do To Me» (komplett med fantastisk koring fra Thom Hell).
Ved siden av å være de to korteste sporene, er de kanskje også de sterkeste.
Lang tilvenning
Første gang jeg hørte «Reasons To Hang Around» synes jeg det hørtes usannsynlig kjedelig ut, men man kan jo ikke gi opp på gamle helter sånn helt uten videre.
Heldigvis, får en si, for til tross for mangelen på de umiddelbare hitlåtene, har Minor Majority laget et særdeles godt gjennomført og helhetlig album som ytterligere sementerer bandets posisjon i den norske musikkfloraen.
Flott femmer.
Oslo-bandet ble startet i 2000 av Pål Angelskår og Andreas Berczelly, men består i dag av Angelskår (vokal, gitar), Jon Arild Stieng (gitar), Henrik Harr Widerøe (bass, banjo), Halvor Høegh Winsnes (trommer) og Harald Sommerstad (tangenter).
Debutplata «Walking Back Home From Nicole's» kom i 2001, og med oppfølgeren «If I Told You, You Were Beautiful» (2002) etablerte de seg som et av de mest spennende gruppene i Norge.
Minor Majority opererer hovedsakelig innenfor et musikalsk landskap sentrert rundt akustisk, harmonisk og neddempet visepop, men viste med «Up For You & I» (2004) at de hadde fått en større spennvidde i arrangementene, samtidig som en låt som «The Dark Half» ga prov på at de også mestret de mørkere stemningene.
Dette skulle også vise seg å bli det definitive gjennombruddet for gruppa, og ved siden av flere profilerte spillejobber, oppnådde de salgstall som tilsvarte gullplate (20.000).
Låter:
1. Wish You´d Hold That Smile
2. Don´t Say You Love Me
3. Come Back To Me
4. As Good As It Gets
5. There Will Come Another
6. Alison
7. You Were Saying
8. Let The Night Begin
9. Supergirl
10. Keep Coming Around
11. No Particular Girl
12. The Long Way Home
13. What Did You Do To Me
Spilletid:
48.30
Minor Majority: Hjemmeside
Mer i Magasinet Neste Klikk:
Musikk
Plateanmeldelser
Hederlig forsøk fra Minor Majority (15.01.2005)
Spretten kar (20.1.2006)
Musikkåret 2004 (26.12.2004)
