The White Birch: «Come Up For Air»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
The White Birch, «Come Up For Air»
(Glitterhouse Records/Racing Junior)
At album med norske band eller artister har en tidligere utgivelsesdato i utlandet enn her hjemme hører til sjeldenhetene, og er som regel forbeholdt de som eventuelt har gjort det stort i Japan eller tilsvarende asiatiske land.
Nå finnes det riktignok unntak, og ett av disse er den norske trioen The White Birch.
Signert på det tyske selskapet Glitterhouse Records slapp de sitt fjerde album, «Come Up For Air», i november i fjor. Dette har visstnok gjort bandet til en liten kritikerfavoritt rundt omkring på kontinentet, og nå kommer albumet ut her hjemme.
Sart
Trioen, bestående av Ola Fløttum (vokal, gitar, piano m.m), Ulf Rogde (bass) og Hans Christian Almendingen (trommer, perkusjon), har med utgivelsen av «Come Up For Air» laget et imponerende album bestående av 11 smekre og inntagende spor.
Det er egentlig ikke så nøye hvilke spor man trekker frem som eksempler på bandets kvaliteter, og skulle jeg valgt hadde jeg kanskje endt opp med det cello-befengte og forsiktige «Storm-Broken Tree» eller deilige og groovende «Your Spain».
Men jeg kunne like gjerne valgt progressive «Silent Love», den drømmende jazzpop-låta «June» eller det nærmest monumentale avslutningssporet «New Kingdom»!
Her har vokalist Ola Fløttum fått med seg Susanna Wallumrød fra Susanna & The Magical Orchestra, og det er bemerkelsesverdig hvor bra stemmene deres står seg til hverandre.
Musikalske kvaliteter
Ola Fløttum synger i det hele tatt veldig bra, og imponerer med en særdeles lavmælt og tander stemmebruk («Storm-Broken Tree», «The White Birds», «Stand Over Me»). Kanskje grenser det til noe vel naivt i lengden, men det gjør det ikke noe dårligere av den grunn.
Musikalsk sett vil noen kanskje si at de beveger seg i det samme landskapet som islandske Sigur Ros , mens andre igjen vil høre popen til Kings Of Convenience («Your Spain», «We Are Not The Ones») eller fantasien til Jaga Jazzist i musikken til The White Birch.
Diskografi:
«Self-Portrayal» (1996)
«Left Hand EP» (1997)
«People Now Human Beings» (1998)
«Star Is Just A Sun» (2002)
«Come Up For Air» (2006)
Personlig vil jeg si at de har lånt øret til mye av de mest atmosfæriske og harmoniske stundene til Motorpsycho på seint 90-tall. Dette er forsåvidt ikke så rart, all den tid albumet er produsert av den gamle Motorpsycho-kjenningen Helge Sten (Deathprod).
Dette er fremfor alt merkbart på de låtene som har litt tempo og progvariasjoner ved seg («Silent Love», «Stand Over Me», «Small Hours», «New Kingdom»), og her hører man hvordan Trondheims stolthet kanskje ville hørtes ut som med en mer stilren vokalist bak spakene.
Egenart
Men til tross for at det er elementer fra andres musikk i låtene til The White Birch, er det likevel liten tvil om at trioen lager fullstendig særegen og meget vakker popmusikk!
Det er bare å håpe at flere oppdager denne gjengen, for bedre musikk enn dette skal det mye om å gjøre blir overgått i Norge i 2006.
Genial femmer.
• The White Birch spiller to konserter i Tromsø under by:Larm 9-11 februar. Fredag 10. februar spiller de i Kulturhuset ved midnatt, og lørdag 11. februar stiller de opp i VG-teltet 19.30.
Låter:
1. Seer Believer
2. Storm-Broken Tree
3. Your Spain
4. The White Birds
5. Silent Love
6. June
7. Stand Over Me
8. Small Hours
9. We Are Not The Ones
10. The Astronaut
11. New Kingdom
Spilletid:
45.47
The White Birch: Hjemmeside
