John Irving: «Til jeg finner deg»

Artikkelen fortsetter under annonsen

John Irving piner meg i det lengste.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen



«Til jeg finner deg»


John Irving,
Oversatt av Knut Ofstad
(Gyldendal Forlag, 2005)


Det er en stund siden nå; vinteren etter millenniumsskiftet reiste jeg som backpacker gjennom verden, fri som fuglen med tid til det meste. Da «fant» jeg John Irving. Mitt første møte med den amerikanske forfatteren hadde jeg gjennom «A Son of the sircus», eller Sirkusbarn som den het på norsk.

Sær Irving trollbinder


(Foto: Gyldendal.no)(Foto: Gyldendal.no)

Etter den første boken, var jeg solgt. Jeg «trålet» bruktbok-sjappene langs de varmere breddegrader etter flere bøker av Irving.

På min vei fant jeg så å si alle som til da hadde blitt utgitt, og resultatet ble en etterlengtet sosial isolasjon, det var bare meg og Irvings sære verden som var verdt noe, til siste side var vendt.

Vel tilbake i hjemlandet og som selvbestemmende student fortsatte min begeistring her hjemme; også de norske oversettelsene gav meg store leseropplevelser.

Etter den gang har mitt forhold til John Irving vært en salig blanding av anstrengt og frydefullt, og store var mine forhåpninger til hans siste bok; «Til jeg finner deg».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gamle virkemidler virker

«Jeg er redd, »sa Jack.
«Gjør den voondt, eelskling? »
«Hva da?»
«Miister Penis.»
«Nei, men den kjennes annersledes ut.»
«Den eer annerleder! Miister Penis har en hemmelighet.»
«Hvilken hemmelighet?»
«Det som skjedde med Miister Penis er våår heemmelighet, eelskling.»
«Å.»

I boken møter vi Jack Burns fra han som liten gutt er på reisefot sammen med sin mor, på sporet av sin svikefulle far. Gjennom oppvekstromanen treffer vi igjen alle Irvings obligatoriske virkemidler; vi er tilbake i tatoveringsmiljøet, prostitusjonsmiljøet og brytermiljøet, vi er innom Amsterdam og New Hampshire.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En ung, uønsket gutt blir sendt på institusjon. Avvikende seksualitet og incest står igjen på programmet, det samme gjør de voksnes egoisme, livsløgnen, misbruk, et altoppslukende begjær, en fraværende farsperson og en svikefull mor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det vakre med boken er at det særegne fra Irwings univers som vanlig er med, men likevel er historien original til fingerspissene. Også denne boken byr på finurlige overraskelser, selv om Irvings bøker har denne sjeldne egenskapen at de alltid forteller «alt».

Andre svikter


Men denne gangen er ting annerledes; da jeg begynte på boken hadde jeg ikke lenger tid til å la meg oppsluke på samme måte.

John Irving ble lagt på hylla igjen og igjen og til slutt var det belastende hver gang jeg hastet forbi boken i bokhylla, de 863 sidene gav meg rett og slett dårlig samvittighet.

«Til jeg finner deg» fengslet meg ikke på samme måte som de forrige, derfor ble den også lettere å legge fra seg enn for eksempel utrolige «Hotell New Hampshire» og den gripende «En bønn for Owen Meany».

Jeg satt også igjen med følelsen av at de ulike forventningene om forfatterens særmerker skulle innfris. Kanskje førte det til at konsentrasjonen forsvant og jeg ble for utålmodig til å nyte historien helt og fullt?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den fant meg til slutt


Men når jeg i julen først fikk tid til å la historien om Jack gå inn over meg, til å se etter alle de ulike historiene som fortelles parallelt, til å bli vitne til hvordan nettet sakte men sikkert snører seg sammen, var det mer enn godt nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man må bare være boken verdig, for den krever fullstendig oppmerksomhet, den nærmest skriker etter å bli hørt. Uten ditt absolutte fokus som leser, blir du snytt for så mye og «Til jeg finner deg» gir like lite av seg selv som du gir den tid.

Denne boken egner seg ikke til lesning på sengen, da faller du av sporet. Boken er nærmest som et prosjekt å regne, både på godt og vondt.

«Til jeg finner deg» vant hjertet mitt til slutt, om enn litt for sent. Det gir den terningkast fire.

Om forfatteren:


John Winslow Irving er født i Exeter, New Hampshire, i 1942. Han debuterte med romanen «Setting Free the Bears» i 1968.

Irving studerte ved universitetet i Pittsburgh og ved Institutt for europeiske studier i Wien, en by som ofte dukker opp i bøkene hans. Senere har han undervist i engelsk litteratur sammen med blant andre Kurt Vonnegut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Romaner som «Garps bok», «Hotell New Hampshire», «Siderhusreglene» og «Enke for et år» er blitt filmatisert. John Irving er bosatt i Toronto og Vermont.

Utgivelser på engelsk:
Setting Free the Bears. Roman, 1968
The Water-Method Man. Roman, 1972
158-Pound Marriage. Roman, 1974
The World According to Garp. Roman, 1978
The Hotel New Hampshire. Roman, 1981
The Cider House Rules. Roman, 1985
A Prayer for Owen Meany. Roman, 1989
A Son of the Circus. Roman, 1994
Trying to Save Piggy Sneed. Noveller, 1993
The Imaginary Girlfriend. Selvbiografi, 1996
A Widow for One Year. Roman, 1998
My Movie Business. A memoir. 1999
The Fourth Hand. Roman, 2001
A Sound Like Someone Trying Not to Make a Sound. Barnebok, 2004
Until I Find You. Roman, 2005

Utgivelser på norsk:
Garps bok. Roman, 1979
Hotell New Hampshire. Roman, 1983
Siderhusreglene. Roman, 1986
En bønn for Owen Meany. Roman, 1989
Pension Grillparzer. Noveller og prosastykker, 1993
Sirkusbarn. Roman, 1994
Enke for et år. Roman, 1998
Den oppdiktede venninnen. En minnebok. 1999
Den fjerde hånden. Roman, 2001
Lyder i natten. Barnebok, 2004
Til jeg finner deg. Roman, 2005

Kilde: Gyldendal.no

Her kan du lese flere litteraturanmeldelser:

Litteraturanmeldelser



Mer litteratur i

Neste Klikk

:

Litteratur
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker


Også på nynorsk



ABC.Startsiden.no:

Litteratur