Tid for ettertanke

(Foto: tvnorge.no)

Julen er tid for både ettertanke og omtanke for andre mennesker. Likevel er jeg usikker på om julebudskapet skinner like klart igjennom dagens juledramatiseringer, eller om det bare drukner i konkurransen om vår oppmerksomhet i beste sendetid.

Fra tv-skjermen forberedes vi på julen fra flere hold. Ulike underholdningsprogrammer har alle sin egen vri på å fange vår oppmerksomhet. I dag får vi se nissefar på låven drikke seg full som en dupp mens han har seg med nissemor, med pistoler og lakkstøvler leter vi etter julen på tjuefiretimer og Tøfflus presenteres mens han slafser i seg sentralstimulerende stoffer.

Og det er da jeg spør: Hvor ble det av julehistoriene vi alle er så glad i?

Juleevangeliet, for eksempel.

Det er jo historien med direkte link til julefeiringen og en fantastisk fortelling hvor det ikke er spart på noe. Her daler englene ned i skjul, hyrder flokker seg på markene, Betlehemsstjerna skinner sterkere enn de andre på himmelen og en konge blir født i en stall.

(Foto: kirken.no)

Men hvor godt sitter egentlig kunnskapen om juleevangeliet? Var det for eksempel Augustus eller Kvirinius som var keiser? Hvor mange vise menn kom til stallen der Jesus ble født og hva hadde de med? Hvordan var forholdet mellom Josef og Maria, var det noe som skurret mellom de to, eller var alt bare fryd og gammen?

En mer høytsvevende og utrolig historie skal du lete lenge etter.

(Foto: Gyldendal.no)

Nasjonaldikteren Alf Prøysen rører fortsatt hjertet mitt med den nydelige historien om

«Snekker Andersen og julenissen»

.

Hvordan kan det ha seg at en overarbeidet familiefar trollbinder sine lesere, med den enkle historien om berget det blå, spikking av snurrebasser og trasking i skogen?

Fortellingen er enkel, men rommer også noe av det viktigste i julens budskap; ekte juleglede og nissen i fjellet. Tenk at julenissen trengte hjelp av Snekker Andersen for å skape julestemning hos seg selv, og tenk at Andersen greide dette med hjelp av en tollekniv!

Snekker Andersen er en vanlig mann fra Toten som har møtt nissen. Denne alminneligheten i Prøysens fortelling gjør at eventyret er en viktig del av min julefeiring.

Vemodig

«

preken

»

(Foto: andersen.sdu.dk)

«Piken med svovelstikkene» synes jeg er den tristeste julehistorien av alle. H.C. Andersens historie om den fattige jenta som fryser til døde ute i kulden, understreker hvor viktig det er å ha omtanke og omsorg for de som ikke har det så godt, også i julen.

Det gjør også Charles Dickens med sin vakre historie;

«Et juleeventyr»

, der egoisme og rikdom rår. Gjerrigknarken Mr. Scrooge hater julen og alt den fører med seg, men en dag blir han nødt til å forholde seg til både jul, og andre mennesker enn seg selv.

(Foto: aalborg-teater.dk)

Det moralske aspektet om å tenke på andre, nærmest lyser av Dickens historie.

«Legenden om Narnia

»

har jeg fulgt med hjertet i halsen siden løven, heksa og klesskapet dukket opp på norsk TV første gang. Å bli med gjennom klesskapet og inn i is-verdenen til alle mysteriene som gjemte seg der, var og er fantastisk.

For meg handler Narnia om julen, fordi jeg så mange ganger har tilbragt julemorgener på sofaen i pysjen og sett på den spenningsfylte serien. Narnia satte også fantasien i sving hos meg, og hjalp meg dermed gjennom kjedelige familieselskap julen av og til kan by på.

(Foto: Gyldendal.no)

I år venter jeg bare på filmen som kommer til en kino nært meg andre juledag. I mellomtiden varmer jeg opp med boken, som inneholder alle de syv fantasy-historiene om

«Legenden om Narnia

»

.

Er du enig?

Dette var et knippe av de julehistoriene jeg setter pris på, og som jeg vil dele med deg. Er du enig i mine tanker om de kjente historiene?

Hva med dine egne, har du egne minner om historier som må til for å skape den rette julehistorien? Bruk kommentatorfunksjonen nedenfor og del dine tanker med oss.

God førjulstid!