Mel-arven etter fru Ingeborg Mikkelsdatter

I 1621 testamenterte prestefru Ingeborg Mikkelsdatter 300 riksdaler til Domkirken i Bergen for at de skulle bruke rentene til å sende mel til fattige og trengende i Øksnes kommune.

I dag er rentene brukt opp

for lenge siden. Og de fattige i Øksnes er færre. Men snart fire hundre år etter at legatet ble opprettet, går det fortsatt en stor last med mel nordover til kommunen like før jul hvert år.

Siden 1622 har det hvert eneste år kommet et stort berg med mel til Øksnes like før jul. Først i tønner. Så i sekker. Og nå i vanlige melpakninger. Det skal det gjøre til evig tid. Foto: Trond K. Johansen, Bladet Vesterålen.

Iris Berg ved sosialkontoret på Myre i Øksnes er glad for at tradisjonen holdes i hevd. Selv om den også byr på en del praktiske problemer.

- Hvert år i desember sitter vi her på sosialkontoret med et stor melberg stablet oppetter veggene. Det er sånn at folk knapt kommer inn dørene, ler Iris Berg.

Men hun legger til

at det bare er koselig å kunne dele ut hvetemel til dem som trenger det mest i Øksnes. For selv om det kanskje ikke er så mange fattige i kommunen lenger, er det alltid noen som har behov for litt ekstra hjelp i juletiden.

- På grunn av en del konkurser i fiskeindustrien er det en del arbeidsledige her. Og så har vi noen familier med mange barn som alltid synes det er stas med litt ekstra mel før jul. Dessuten er det jo en kuriositet og attraktiv å kunne si at man har bakt av melet til Ingeborg Mikkelsdatter, forteller Berg.

- I en kristetid er dette en av de positive ting vi gjør ved sosialkontoret, sier Berg. Dessuten er det et sikkert juletegn når vi får melding om at melet kan hentes.

Alle kan søke

om å få en slant av melet, og mange gjør det. Fram til nå har det ikke vært noe problem å bli av med julemelet, og det håper Berg at det ikke blir i framtiden heller.

- I dag (23. desember - red.anm) er det faktisk bare en liten kartong igjen som ikke er hentet, forteller Berg.

Det er ikke så mye man vet

om fru Ingeborg Mikkelsdatter. Men ifølge historien var hun prestefrue og bodde en tid i Øksnes. Der ble hun grepet av den fattigdommen som kunne være i lokale fiskesamfunn. Da prestefamilien etter hvert flyttet sørover og fortsatte sitt kall i Bergen Domkirke, opprettet fru Ingeborg legatet på en halv lest mel som skulle hjelpe fattige i Vesterålen. En halv lest tilsvarer omlag 500 kilo.

Legatet til Ingeborg Mikkelsdatter

skal etter sigende være det eldste legatet som eksisterer i Norge i dag. Fra 1622 og i omkring 150 år var det Domkirken i Bergen som sørget for at melet ble sendt nordover til fiskeværene i Øksnes.

Etter den tid overtok Bergen kommune forpliktelsene helt fram til på 1950-tallet. De siste tiårene er det imidlertid Vaksdal Mølle som har opprettholdt forsendelsen og som sørger for at det årlige melet kommer fram til Øksnes i god tid til jul.

Og det har de tenkt å fortsette med

i framtiden også, ifølge Olav Jarl Bruvik, produksjonsdirektør i Norgesmøllen AS.

- Vi ser på denne mel-tradisjonen som en herlig anekdote, forteller Bruvik. Han forklarer at mel-ansvaret havnet hos dem etter en kopp kaffe med avec for noen tiår siden. På den tiden jobbet ordføreren i Bergen også i møllen i Vaksdal. Dermed ble det bestemt at møllen skulle overta ansvaret.

Før den tid

prøvde faktisk Bergen kommune å frasi seg ansvaret for å besørge Øksnes med et melberg hvert år. Men da Øksnes fikk greie på dette, satte kommunen seg på bakbena. Dermed havnet Ingeborg Mikkelsdatters legat i rettsapparatet, hvor høyesterett slo fast at «står det evinnelig tid, så står det evinnelig tid», noe som er definert til å være «til Dommedags ettermiddag».

Det tror ikke Bruvik skulle by på noen problemer:
- Vi er et gammelt firma, og så lenge vi består, har i hvert fall vi tenkt å fortsette tradisjonen. Vi sender melet nordover med et smil om munnen.

Dermed får de ansatte ved sosialkontoret i Øksnes bare brette opp ermene også i årene som kommer, slik at de «nødtørftige og trengende» i Øksnes kan nyte godt av Ingeborg Mikkelsdatters gavmildhet i uoverskuelig framtid.

Iris Berg, Karin Hjartøy, Silje Johansen og Katrine Opheim ved sosialkontoret har litt av en jobb å gjøre. Foto: Trond K. Johansen, Bladet Vesterålen.