Mary J. Blige: «The Breakthrough»

Ujevn r'n'b, soul og overdrevet patos fra Mary J. Blige.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mary J. Blige, «The Breakthrough»

(Universal)

New Yorkeren Mary J. Blige er nærmest for en veteran å regne innenfor de helamerikanske sjangerne r'n'b, hip-hop og soul.

Debutplaten kom allerede i 1992, og albumet «What's The 411» resulterte i at hun blant annet ble døpt «dronningen av hip-hop soul». Selv om oppfølgeren «My Life» (1994) ikke solgte like bra som debutplaten, satte den på mange måter standarden for hvordan man kunne kombinere soul og r'n'b med elegante hip-hop rytmer.

Resten av 90-tallet fortsatte å være en artistisk ,som kommersiell, opptur for Blige, og album som «Share My World» (1997) og salgssuksessen «Mary» (1999) forsterket kun inntrykket av USAs nye vokalstjerne.

No More Drama


Det var likevel hennes femte album, «No More Drama» (2001) og låter som «Family Affair» og tittelkuttet «No More Drama», som virkelig etablerte Mary J. Blige som en toppartist i USA (og i resten av verden for den saks skyld).

Blige fortsatte den kommersielle suksessen med «Love & Life» i 2003, og nå er hun klar med sitt syvende studioalbum, «The Breakthrough».

Overambisiøst føleri


Ikke vet jeg hvilke målsetninger Mary J. Blige setter for musikken sin, men etter å ha lyttet gjentatte ganger på «The Breakthrough» sitter jeg igjen med en klar følelse av at selv om hun er en dyktig artist og vokalist, gaper hun til tider alt for høyt denne gangen.

Jovisst har albumet sine sterke sider (bra vokal, pene låter, rytmisk og smakfull produksjon), men disse blir i all hovedsak overskygget av en overivrig Blige som for enhver pris skal vise verden alt hun kan - på en gang!

Såkalt neosoul kan være fine greier å lytte til, men når til tider Blige drar i gang med en vanvittig overdreven patos blir det litt for drøyt.

Det er greit nok at det forsåvidt hører til sjangeren, men det finnes da grenser for hvor langt utenpå skjorta man skal ha følelsene. Dette blir kanskje best eksemplifisert på «One» (duett med Bono og resten av U2) som rett og slett blir alt for voldsom!

Det samme kan sies om «Good Woman Down», «Take Me As I Am» og Baggage», «Can´t Get Enough», som alle er greie bevis på at Mary J. Blige ikke har helt taket på den mer pompøse delen av soul-sjangeren.

Det blir rett og slett for glatt og sjelløst.


Ekte?


Jeg vet heller ikke om jeg virkelig tror på multimillionæren Blige når hun påpeker at «You can't hold a good woman down» eller ber om å bli tatt for den hun er («Take Me As I Am»).

Nå hevder jeg ikke at dette er på nivå med den fullstendig akterutseilte J. Lo og hennes krav om å bli sett på som en helt normal jente («Jenny From The Block»), men man kan jo alltids spørre seg hvor ofte pengesterke stjerner som Mary J. Blige tar seg en tur i slummen.

Bedring


Nå skal det faktisk sies at Blige viser seg fra en helt annen side når hun fyrer avgårde litt rytmer inn i det hele, og på låter som «No One Will Do, «Enough Cryin», «About You» og «Can´t Hide From Luv» skjønner vi at hun fortsatt har det som kreves i denne bransjen.

Aller best er hun på solide «Ain´t Really Love» og «MJB Da MVP» (med drahjelp av 50 Cent), samt aldeles ypperlige «I Found My Everything» og avslutningslåten «So Lady» (begge med kompetent innsats fra Raphael Saadiq).

Dommen


Tja...albumet er alt for langt (over 70 minutter), det plasker i smørtunge klisjeér og annet vas, mens vi ettertrykkelig får prov på at hovedpersonen ikke fikser ordinær sukkersoul.

Men...Mary J. Blige er en dyktig vokalist som makter å stelle i stand en rekke meget pene låter krydret med interessante bassganger og ulike hooks.

Dette er superamerikansk og «The Breakthrough» kommer helt sikkert til å sørge for å segmentere plassen hennes som den musikalske førstedamen der borte.

Sykt svak firer.

Låter:


1. No One Will Do
2. Enough Cryin (med Brook)
3. About You (med Will.I.am)
4. Be Without You
5. Gonna Breakthrough (med Brook)
6. Good Woman Down
7. Take Me As I Am
8. Baggage
9. Can´t Hide From Luv (med Jay-Z)
10. MJB Da MVP
11. Can´t Get Enough
12. Ain´t Really Love
13. I Found My Everything (med Raphael Saadiq)
14. Father In You
15. Alone (med Dave Young)
16. One (med U2)
17. So Lady (med Raphael Saadiq)

Spilletid:

1.12.27

Mary J. Blige: Hjemmeside

Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:


Musikk
Musikkanmeldelser


Personvernpolicy