Mjuke pakker, kalde mord og stumme griser

Optimal innlevelse? Høstens spennende romaner er ute i lydbok-form, du kommer til å sitte med hjertet i halsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon


«Orkestergraven»

, Unni Lindell,
(Lydbokforlaget 2005)

Lest av Håkon Ramstad
8CD, spilletid 09.48 t

Unni Lindell kan virkelig det å bidra til nervepirrende krim til sene, mørke kvelder. I «Orkestergraven» gir Lindell den kjente etterforskeren Cato Isaksen et nytt mord å bryne seg på.

Gjennom hele ni timer blir vi med Cato, som vi blant annet kjenner som figur fra både TV og bøker. Unni Lindell serverer atter en gang mystikk med eleganse, og skildrer skummelt mord og skjulte intriger på en måte som får deg til å grøsse.

Denne gangen blir vi med til Oslos beste vestkant, og det blir klart for en dag at det er mangt som skjuler seg bak en tilsynelatende lykkelig fasade. Heller ikke denne gangen ligger løsningen på mordet på overflaten, og blandet sammen med Ottos egen historie er dette mysteriet noe som gir mersmak!

Håkon Ramstad leser på en enkel, men direkte måte og er rett mann til rett jobb. Denne mannsstemmen passer godt til Lindells mord. Ramstad behersker fortellerrollen utmerket og gjør at boken virkelig kommer til sin rett, også i lydform.

Terningkast fem.

«Frelseren»

, Jo Nesbø,
(Lydbokforlaget 2005)

Lest av Trond Espen Seim
12 CD, spilletid 14.20 t

Har du drømt om å ha Trond Espen Seim hvesende i øret ditt? Seim er en av landets mest populære og fremadstormende skuespillere. De siste årene har han blitt kjent kjent fra både TV-skjermens mest populære serier, kinolerret og de største og mest veletablerte teaterscenene i Norge.

Med særegen røst og rykte på seg til å være rasende dyktig, er det han som står for fortellerstemmen til den like populære forfatteren Jo Nesbøs siste krimbok i serien om den skakkjørte politietterforskeren Harry Hole.

Og «Frelseren» har fått entydig positive kritikker, akkurat slik som de forrige bøkene av Jo Nesbø. Nesbø selger til millioner mens Harry Hole kommer i bokhyllene i mange norske hjem, samt i den norske litteraturhistorien.

Derfor er det også gøy at en slik bok kommer til sin rett også i lydform. Trond Espen seim er Harry Hole i Lydbokforlagets utgivelse av «Frelseren», mysteriet er en fryd for øret.

Terningkast fem.


«Bare mjuke pakker under treet»

, Levi Henriksen
(Lydbokforlaget 2005)

Lest av Levi Henriksen
4 CD, spilletid 04.35 t

Ingenting er som når en forfatter selv leser sine egne historier. Når dette skjer, på TV eller ved andre ulike anledninger, får forfatteren som oftest den fulle og hele oppmerksomhet, og det er så stille at man kan høre en knappenål falle.

Den samme følelsen får jeg når jeg hører Henriksen selv lese de ulike historiene fra novellesamlingen «Bare mjuke pakker under treet». Historien får en ny dimensjon når vi hører hvordan han legger trykk på de ulike setningene og uttaler ordene.

Levi Henriksen er en kløpper i fortellerkunst. Like så er historiene i seg selv vakre og ekte. Dette er historier om ekte folk i virkelighetsnære settinger. Det er akkurat denne beundrende formen for nærhet Levi Henriksen igjen understreker med sin egen stemme når han leser.

Terningkast seks.


«Eremittkrepsene»

, Anne B. Ragde,
(Lydbokforlaget 2005)

Lest av Anders T. Andersen
7 CD, spilletid 08.47 t

Anne B. Ragdes roman «Eremittkrepsene» fikk Bokhandlerprisen i år. Boken bygger videre på Anne B. Radges suksess fra i fjor; «Berlinerpoplene», der leserene hadde sitt første begeistrede møte med de kompliserte familiebåndene i Neshov-familien. I tillegg har den vesle skakkjørte familien flere godt bevarte hemmeligheter på lur i «Eremittkrepsene».

Mens man med boken i fysisk form har gleden av å leve seg inn i grisehyl, lyden av store støvler i sørket i søla på gården, Torunn Neshovs vare, men bestemte stemme og farens særegne dialekt, blir dette mer eller mindre borte når man setter cd'ene i spilleren.

Og det er akkurat her utfordringen ligger i å overføre en historie til lydbok; man må greie å gjenskape den samme historien, ellers er det ikke noe bedre alternativ enn papir. Den fysiske stemmen skal spegle den indre stemmen i leseren.

Forteller Anders T. Andersen leser tydelig og fint, men noe mangler. Historien blir platt og mindre interessant selv om Andersen gjør en grei nok jobb for å formidle historien til leseren.

Det blir likevel ikke spesielt nok til å fange min fulle og hele oppmerksomhet, og det hadde nok vært en fordel om Anne B. Ragde selv hadde vært forteller.

Da hadde både historien og virkemidlene for innlevelse kommet sterkere frem, for som lytter savner jeg det lille ekstra som drar meg inn i historien. Det greier ikke Andersen. I hvert fall ikke om man først har hørt Anne B. Ragde selv lese utdrag av «Eremittkrepsene».

«Berlinerpoplene» finnes også i lydutgave.

Terningkast tre.

Her kan du lese om flere

Lydbøker


Mer litteratur i

Neste Klikk

:

Litteratur
Litteraturanmeldelser
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker

ABC.Startsiden.no:

Litteratur

Personvernpolicy