Åpen for alle - alltid

Mari Grydeland: «Prikkedøden»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne novellesamlingen er en god blanding av mange forskjellige, midt i mellom steder i ulike deler av verden. Forvirret? Slapp av, Mari Grydeland loser deg hjem til slutt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Prikkedøden»


Mari Grydeland,
(Tiden Forlag, 2005)

«- Du trenger ikke meg, sa jeg.
- Du trenger ikke meg heller, sa han.
- Så dra, da, sa jeg.

Noe rant ut av et timeglass. Hull i bunnen, kan ikke snu en gang til.»

(Foto: Karl Henrik Børseth)(Foto: Karl Henrik Børseth)

Tolv noveller er samlet i «Prikkedøden» og de inneholder alle både lek og alvor, slik som tittelen tilsier.

Med ordet «prikkedød» forbinder jeg lystig lek som endrer seg gradvis, og utarter seg til å bli ramme alvor. Og akkurat som denne tilsynelatende uskyldige leken, blander Mari Grydeland lek og ramme alvor i sine noveller.

Alle novellene har en jente i tjue - trettiåra som hovedperson, som befinner seg på reise rundt om i verden. De ulike jentene er alle på vei et eller annet sted både fysisk - og emosjonelt.


Litterær reise


«- Du kan ikke flykte hele tida, det går ikke, sa Linn på utpust.
- Du får tenke på det som at jeg reiser til noe, da, ikke fra noe, sa jeg utålmodig, ville at Linn skulle dra hjem igjen, la meg være aleine.
- Men det er jo ikke sant. Det er ikke om å gjøre å ha det mest mulig vondt hele livet. Har du tenkt på det?»

Jentene i historiene deler også en trang til forandring; til å realisere seg selv, å leve etter sine egne ønsker og behov og ikke lenger på andres premisser.

Handlingen i novellene foregår på ulike steder i verden, fra rolige og øde steder som fjell og skogen i lille Norge, til internasjonale metropoler som London, Hong Kong, Helsinki, St. Petersburg og Colombia.

Vi blir dratt gjennom opplevelser, språk og kultur ved hjelp av billedlige beskrivelser og et årvåkent blikk.

Tanken er bra og historiene er spennende. Det unike i boken er den sterke, individuelle stemmen og de spesielle, særegne historiene.

I de første novellene blir budskapet derimot litt for kaotisk, det forvirrer mer enn det forteller. Men fra og med novelle nummer fire, «Istid i St. Petersburg», er det en fryd å lese Grydelands noveller.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Situasjonsbetinget alvor endrer


På sett og vis beskriver Grydeland situasjonen for mange unge kvinner i dagens samfunn, stadig på vei og søkende til noe annet og evig.

Like fullt som reisen til alle jentene i «Prikkedøden» bærer preg av en dannelsereise, er dette en bok om å bli voksen og et skille mellom ungdom- og voksenverden.

Alle novellene er preget av en slags ensomhet, og forfatteren skildrer det moderne menneskets rastløshet. De ulike historiene forteller også om en trygghet i alt kaoset. Handlingen skifter mellom rett og galt, trygt og farlig, idyll og ødeleggelse.

På finurlig vis «lander» alle novellene til slutt, og idet det skjer, er endringen merkbar. Det er vanskelig å forklare, men gjennom historien endrer livet til hovedpersonen seg betraktelig og noe varig blir til, en forsoning finner sted.

På grunn av en kaotisk start går det en stund før Mari Grydeland får min fulle og hele oppmerksomhet. Men når det først skjer, er det en fryd å bli med forfatteren ut i verden, på dannelsesreise.

Derfor får boken terningkast fire.

Om forfatteren:

Mari Grydeland (f. 1976) debuterte, sammen med Jan Zahl, i 2004 med romanen «Vi kan godt kysse».

Hun er journalist, blant annet kjent fra Dagbladet og NRK.

Kilde:

Tiden.no


Her kan du lese flere litteraturanmeldelser:

Litteraturanmeldelser



Mer litteratur i

Neste Klikk

:

Litteratur
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker


Også på nynorsk



ABC.Startsiden.no:

Litteratur