Ane Brun: «Duets»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ujevn koseplate fra Ane Brun.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ane Brun, «Duets»

(DetErMIne Records/V2/Bonnier)

Det siste året må ha fortont seg nærmest som en drøm for moldenseren Ane Brun.

Fra å være en artist som hovedsakelig hadde sitt liv og virke i Sverige (hun bor i Stockholm), har hun tatt så vel norske musikk-kritikere som platekjøpere med storm og solgt over 30.000 eksemplarer av albumet «A Temporary Dive».

Innimellom har hun spilt en rekke utsolgt-konserter rundt om i Norge, og i sommer opptrådte hun på festivaler som Øya, Quart og Norwegian Wood.

Overraskende


Overraskende nok, gir hun nå ut sin nye plate «Duets» kun ni måneder siden forrige utgivelse. De aller fleste artister ville nok vært forsiktig med å gi ut to plater i samme kalenderår, og iallfall såpass ferske plateartister som det Brun faktisk er (albumdebuterte i 2003).

På den annen side kan man godt forstå musikere som vil smi mens jernet er varmt, og hva passer vel bedre enn å få ut et album rett før jul?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men for all del, hvis man er kreativ så skal man ikke la seg stoppe av sedvaner og konvensjoner!

Duetter


Nå skal det riktignok sies at «Duets» ikke er et soloalbum i vanlig forstand. Den er mer en samling låter som Ane Brun synger sammen med et utvalgt knippe artister.

I utgangspunktet et interessant prosjekt fra en spennende artist, men i denne sammenhengen blir det litt for ujevnt til at jeg kan være virkelig ekstatisk over denne utgivelsen.

Av låter likevel verdt å merke seg, er en aldeles vakker versjon av «Rubber & Soul» sammen med færøyske Teitur (fra «A Temporary Dive» ), den herlige Sam Brown-coveren «Stop» med Liv Widell (fra «My Lover Will Go») og nydelige «Such A Common Bird» med Wendy McNeill.

Nevnes kan også den skjøre og stemningsfulle pianosaken «Across The Bridge» (med Ellekari Larsson).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen


Kjip country


Utover dette blir det litt for mange låter som blir litt for kvalitetsmessig gjennomsnittlige. Dette gjelder spesielt «Little Lights» (med Syd Matters), «Easier» (med Magnus Tingsek) og «Love And Misery» (med Tobias Fröberg) som hver for seg blir mer koselige enn ypperlige...

Det må også sies at pur country ikke er Anes sterkeste side, og på den oppskrytte «Lift Me» (med Madrugada) høres hun mest av alt ut som Dolly Parton, mens überamerikaniserte «This Road» (med Lars Bygdén) kun er traurig.


Hvileskjær


Til tross for «Duets» noe ujevne sammensetning og tidvis manglende gnist, er det likevel tilstrekkelig mengder drypp som bekrefter bildet av en meget kompetent artist innenfor sjangeren akustisk folk og pop.

Sånn sett skal ikke dette albumet regnes som et feilskjær, men vi kan vel heller forstå det som et utforskende hvileskjær der artisten prøver seg på noe nytt uten virkelig å ta sats.

Middels firer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Låter

:


1. Little Lights - med Syd Matters
2. Lift Me - med Madrugada
3. Rubber & Soul - med Teitur
4. This Road - med Lars Bygdén
5. Stop - med Liv Widell
6. Across The Bridge - med The Tiny
7. Easier - med Tingsek
8. Love And Misery - med Tobias Fröberg
9. Common Bird - med Wendy McNeil
10. Song No. 6 - med Ron Sexsmith

Spilletid

: 37.36


Ane Brun: Hjemmeside



Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Plateanmeldelser

Ane Brun: «My Lover Will Go» (13.12.2004)
En ettertraktet «svenske» (04.02.2005)
Ane Brun: «A Temporary Dive» (07.02.2005)

ABC Startsiden:


Musikk
Musikkanmeldelser