System Of A Down: «Hypnotize»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
System Of A Down, «Hypnotize»
(Columbia/Sony/BMG)
Det siste året har System Of A Down virkelig etablert seg som et av de aller ypperste (om ikke
det
aller ypperste) bandene innenfor den hardere delen av rocken.
Med en fullstendig syk blanding av ekstrem og industriell metall, suggererende og iørefallende riff og komposisjoner, østeuropeisk folkemusikk og vokale harmonier, samt en nær sagt suveren bandsammensetning, er SOAD noe helt for seg selv!
På forsommeren slapp bandet sitt fjerde album «Mezmerize», og nå kommer andre halvdelen av dette prosjektet, «Hyptnotize».
Sedvanlig tempo
Ved de første par gjennomlyttingene åpenbarer «Hyptnotize» seg som nok et kapittel i System Of A Downs sammensurium av et musikalsk univers.
Det er akkurat like utrolig hardt, kompakt, hurtig, overraskende og sært som man kan forvente fra et band som dette!
Likevel tar man seg i å være en smule skuffet.
Hvorfor?
Enkelt og greit er dette albumet verken så bra eller så spennende som jeg kunne forvente av denne gjengen.
Hvis jeg kun tar utgangspunkt i det fabelaktige og relativt kommersielt tilrettelagte «Mezmerize», var forsåvidt «Hyptnotize» dømt til å være en skuffelse.
Likevel hadde jeg klare forventninger til at bandet kom til å teppebombe meg som lytter med heftige låter nok en gang.
Mangler?
Istedet synes det som om bandet har falt for fristelsen til å skru opp maskingevær-tempoet ytterligere et par hakk, og da må jeg innrømme at min umidelbare fascinasjon for System Of A Down avtar noe.
Det er nesten så det blir brutalt for brutalitetens skyld, og spesielt savner jeg den østeuropeiske folkemusikken som preger mange av deres tidligere utgivelser (her finner vi den hovedsakelig i låten «Hypnotize»).
Det er forsåvidt ikke noen spesielle låter som står seg ut her, men heller et generelt inntrykk ved de aller fleste låtene.
Med dette som bakgrunn, har jeg har en ørliten anelse om at «Hyptnotize» sannsynligvis vil appellere aller mest til de som liker den aller hardeste utgaven bandet.
Musikalske krumspring
Men for all del; «Hyptnotize» har tross alt låter og musikalske krumspring de aller fleste rockere vil være relativt misunnelige på.
Dette gjelder spesielt den herlige «Kill Rock'n'Roll», tittelkuttet «Hypnotize», frenetiske «Tentative» og «U-Fig» samt det nærmest klassiske SOAD-kuttet «Holy Mountains». Her blir lytteren servert mange av de kvalitetene bandet besitter, og selv om låtene ikke er blant deres aller ypperste, holder de likevel usedvanlig høy kvalitet.
Aller best er den noe roligere «Lonely Day», samt avslutningslåten «Soldier Side», som i større grad fokuserer på harmonier og konvensjonell låtkonstruksjon, i stedet for å gi full gass ...
Artig
Ved siden av beinharde sosio-politiske tekster, har System også en noe særegen form for humor. Der de ved forrige korsvei messet om at «my cock is much bigger than yours» (i låten «Cigaro»), gir de seg denne gangen i kast med «banana teracotta pie» (i låten« Vicinity Of Obscenity»).
Det høres i utgangspunktet kanskje ikke spesielt ut, men når halve låten består av den ene tekstlinjen, blir det gjerne noe helt eget ...
Solid
Selv om «Hyptnotize» langt på nær er noe dårlig album, kan det virke som om gjengen brente mesteparten av kruttet på «Mezmerize».
Men hadde jeg kunne velge, ville jeg plukket med meg et par låter fra denne platen - og holdt meg til den forrige plata. Eventuelt burde SOAD gitt ut alt på en gang, og således spart fansen sin for det andre platekjøpet.
Meget solid firer.
Låter
:
1. Attack
2. Dreaming
3. Kill Rock 'n' Roll
4. Hypnotize
5. Stealing Society
6. Tentative
7. U-Fig
8. Holy Mountains
9. Vicinity Of Obscenity
10. She's Like Heroin
11. Lonely Day
12. Soldier Side
Spilletid
: 39.46
System Of A Down: Hjemmeside
Mer i Magasinet Neste Klikk:
Musikk
Plateanmeldelser
System Of A Down: «Mezmerize» (19.05.2005)
System Of A Down: Norwegian Wood (17.06.2005)
