Drapet

Når den danske filmskaperen Per Fly bestemmer seg for å beskrive dagliglivet i sitt eget land, går han grundig til verks. Tidligere har den prisbelønnede regissøren satt søkelyset på arbeiderklassen i «Benken» og overklassen i «Arven». «Drapet», som er satt i middelklassen, er den siste i trilogien hans som tar sikte på å skille alle de ulike sosiale lagene i dagens Danmark.

På mange måter er «Drapet» mindre grandios enn den overveldende «Arven», men det betyr ikke at det er en mindre viktig film. Med en inngående følsomhet og skarpe personbeskrivelser, forteller Fly en historie som flere av oss kan kjenne seg igjen i, selv om vi selv ikke har blitt utsatt for like dramatiske hendelser som karakterene i filmen.

Carsten og hans yngre flamme Pil. (Foto: Nordisk Film)

Som i de foregående filmene i trilogien handler «Drapet» om de moralske og etiske valg vi tar og hvordan ett menneskes handlinger kan skape en domino-effekt for omgivelsene.

Kor è alle helter hen?

Gymnaslæreren Carsten lever et tilsynelatende kjedelig liv, trygt forankret i middelklassens rutiner, regler og verdier. Men bak fasaden lurer en annen og mørkere side av Carsten. Han har et stormende forhold til sin tidligere elev Pil, som er aktivist i miljøbevegelsen.

Mens Carstens politiske engasjement har blitt numment av år med god rødvin og trygt familieliv, er Pil fremdeles av den oppfatning at verden kan og bør endres. Hun forhekser ham både med sin seksualitet og sitt sterke engasjement, et engasjement som den middelaldrende gymnaslæreren beundrer kanskje mest fordi han selv har mistet det.
Det er mulig du liker «Drapet» dersom du likte:
•

Miffo

•

Arven

Når Pil blir innblandet i et drap av en politimann, blir Carsten stilt ovenfor en rekke umulige moralske valg.

Fantastisk skuespill

Til tross for at «Drapet» er en langt mer direkte politisk film enn de foregående, handler historien først og fremst om en manns undergang. Skuespilleren Jesper Christensen hadde også hovedrollen i «Benken», og briljererer igjen, denne gang som den plagede Carsten.

Møte med den døde politimannens kone. (Foto: Nordisk Film)

Christensen klarer å balansere framstillingen av hovedpersonen på en måte som gjør at man ufrivillig får en sympati for den til tider patetiske manneskikkelsen, til tross for hans mange og nokså grove feiltrinn.

Per Fly har rett og slett laget en film som river og sliter og som du ikke glemmer med det første. Dette er et drama som klarer å si noe om de store ting i livet uten å bli for melodramatisk. I kunsten å lage alvorlige, voksne filmer har norske filmskapere absolutt fremdeles en del å lære av våre danske naboer.