Litt.klikk: «Autobahn»

Navn:

(Foto: Aschehoug.no)

Gabriel Michael Vosgraff Moro

Alder:

24 år

Sivilstatus:

Har kjæreste

Aktuell med:

«Autobahn»

Hvor var du da du skrev boka?

- Jeg var i Oslo og i en rød hytte ved havet.

Hvem tenkte du på da du skrev boka?

- Jeg tenkte på Gud og griser.

Hvilken type PC skrev du boka på?

- Jeg begynte på en gammel Underwood skrivemaskin (et skikkelig beist fra begynnelsen av 1900-tallet).

- Så fortsatte jeg med en Corona reiseskrivemaskin fra 30-tallet, før jeg til slutt forsøkte meg på Steinar Opstads Brother skrivemaskin fra 90-tallet engang.

- Men jeg fant etterhvert ut at skrivemaskiner både er vanskelige og krevende personligheter, så jeg ga simpelthen opp mine romantiske drømmer, og skrev vel egentlig hele romanen på en eMac.

Hvordan valgte du bokas tittel?

- Jeg begynte med en helt annen tittel, nemlig: «Nedslag i minnenes forgjengelighet».

- Men etterhvert som skrivingen utviklet seg og jeg ble kjent med denne bokens stemme, ble det innlysende at boken måtte hete «Autobahn».

Hva er ditt yndlingsord?

- Jeg liker ordet mahnahmahnah, og kremtopper. Et ord jeg derimot ikke liker er, forfatterspire. Jeg har aldri følt meg som noen spire.

Hvilken bok har du aldri klart å fullføre?

- Jeg leser sakte og ikke alltid fra perm til perm. Det er mange bøker jeg ikke har fullført, men jeg er glad i dem likevel. De fleste bøkene jeg eier har jeg ikke fullført, faktisk.

Jeg har også en ufullført roman jeg har skrevet selv, men at den er ufullført nå, betyr ikke at den alltid vil forbli det.

Hvilken bok skulle du ønske du hadde skrevet?

- Jeg ønsker bare å skrive mine fremtidige bøker. Men jeg skulle gjerne ha skrevet en bok som f.eks. Michael Endes «Den Uendelige historie».

Hvilken bok ville du tatt med deg dersom bokhylla brant?

- Jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde klart å bestemme meg for én bok, så jeg ville i en slik situasjon mest sannsynlig ha brent inne med bøkene. En tragisk, men også ganske vakker død.

Hvilken CD passer best som soundtrack til boka?

- Argentinsk tango med temperament og melankoli, f.eks. Astor Piazzolla. En slik kombinasjon tror jeg er perfekt. Eventuelt noe av Bach. Eller røff gammel blues, med driv og smerte..

-

Oppsummer boka i én setning.

- Den eneste norske romanen i høst som klarer å forene «Autobahn», Gud, griser og Dagbladets fredagsbilag på bare 122 sider!

Hvilken skuespiller passer best til å spille hovedpersonen i boka?

- En liten mørkhåret gutt med store brune øyne. Det høres ut som meg selv. Men jeg er en elendig skuespiller.

Hvem skulle du ønske hadde din bok på nattbordet?

- Dikteren og maleren Stein Mehren. Eventuelt en reinkarnert Ludwig Wittgenstein.

Om forfatteren:

Gabriek Michael Vosgraff Moro er født i 1981 og bosatt i Oslo.

Tidligere har han gitt ut boken «365 dager med Ludwig Wittgenstein».

Les mer om forfatteren her

Om boken:

Det er sommeren 1989, og en bil kjører nesover Autobahn på vei fra Norge til Østerrike. I bilen sitter en åtte år gammel gutt og hans famile. Gjennom bilvinduet får gutten øye på en trailer full av slakteklare griser, og synet av grisene ryster ham.

Dette minnet hjemsøker hovedpersonen som voksen, og som et håp om å komme til klarhet i fortiden, og i protest om at alt kunne ha vært annerledes, begynner han en reise innover i forestillingen.

Kilde: Aschehoug.no

Her kan du lese flere

Litt.klikk

Mer litteratur i

Neste Klikk

:

Litteratur
Litteraturanmeldelser
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker

ABC.Startsiden.no:

Litteratur

De tyve siste forfatterene i Litt.klikk:

Hans Petter Blad: «De nyskjerrige».
Levi Henriksen: «Bare mjuke pakker under treet»
Rune Salvesen: «Pur morgen»
Edy Poppy: «Anatomi. Monotoni»
Thomas Framnes: «Kvinnen som ikke likte sjokolade»
Øystein Hauge: «Fotografi som dansar»
Sveinung Mikkelsen: «Snusk»
Morten Øen: «Øyets trang til mykhet»
Marte Spurkland: «Førstedamer - En dannelsesreise i kvinneliv»
Grethe Nestor: « Feministhåndboka »
Hans Christian Grønn: «Fakta faen»
Mette Karlsvik: «Vindauga i matsalen vender mot fjorden»
Anne B. Ragde: «Eremittkrepsene»
Erik Honoré: «Kaprersanger»
Øyvind Vågnes: «Ekko»
Arne Svingen og Helene Uri: «Sommeren vi kledde oss nakne»
Tore Renberg: «Kompani Orheim»
Gunnhild Øyehaug: «Knutar»
Johann Grip: «Den korte veien hjem»
Tash Aw: «Silkefabrikken Harmonien»